Kommunereformens fiender

- Bakevjene er de viktigste motstanderne mot kommunereformen, sa forsker Jan Erling Klausen på et møte om kommunereformen tirsdag.

– Vi må passe oss for at bakevjene ikke blir enda mer bakevjer, mente Klausen. Han møtte to av de mest sentrale aktørene i kommunereformen, statsråd Jan Tore Sanner og leder for reformens ekspertutvalg Signy Irene Vabo, i en debatt arrangert av Norsk statsvitenskapelig forening og Stat & Styring.

– Empirisk sett viser det seg at folk som bor i kommunen med det største tettstedet ofte er moderat positive til sammenslåing, mens de som bor i kommuner med mindre tettsteder vil være moderat eller sterkt negative.

– Man skal være varsom med å ta fra de såkalte bakevjene ting som de har i dag, for de har så lite som det er, sa Klausen.

Klausen som er forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning mente at realpolitisk var det tre motstandere som kunne stikke kjepper i hjulene for reformen.

Les også: Forskere uenige om kommunereform

Strøm av forskrifter

I tillegg til de små kommunene rundt store tettsteder er andre mulige motstandere de statlige sektormyndighetene som kontrollerer kommunene, og fylkeskommunene som i dag har store oppgaver som spesielt gjelder regional utvikling og planlegging.

Klausen mente at utredningen om kommunereformen som ekspertuvalget har levert forutsetter at statlige sektormyndigheter skal gi fra seg makt. Han trodde det ble vanskelig for slike myndigheter å frivillig gi fra seg oppgaver og innflytelse.

– Det produseres en stadig strøm av forskrifter og veiledere til disse forskriftene, og denne strømmen kommer ikke til å stanse med en kommunereform. Og statlige sektormyndigheter har plikt og rett til å føre tilsyn med hvordan kommunene følger disse forskriftene.

Identitet

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner la i sin innledning stor vekt på identiteten som folk føler til stedet de bor, en identitet som ikke følger kommunegrenser. Han fortalte om møtet med ungdommer i Skedsmo som var usikker på hvilken kommune de bodde i.

– Noen mente at de bodde i Akershus kommune, sa Sanner, som viste til at folk først og fremst føler identitet til skole, barnehage og bosted, ikke kommunen.

Sanner mente ellers at Norge nå har en unik mulighet til å gjennomføre en reform som er forsøkt flere ganger tidligere, uten å lykkes.

– Vi har god økonomi og mulighet til å smøre denne reformen økonomisk, sa Sanner som ikke hadde registrert at det var blitt så mye «spetakkel» om denne reformen som mange hadde spådd. Tvert imot var over 250 kommuner allerede i gang med nabopraten for å vurdere mulighetene for en sammenslåing.

Les også: Tja til kommunereform

Hellig prinsipp?

Professor Signy Irene Vabo ved Høyskolen i Oslo og Akershus forklarte at en videreføring av generalistprinsippet som sier at alle kommuner skal levere de samme tjenestene som alle andre, ville bety at de minste kommunene ville legge sterke føringer for om reformen vil lykkes.

– Hvilke oppgaver norske kommuner skal ha i tiden framover vil være avhengig av hvilke tjenester de minste kommunene er i stand til å levere, sa Vabo.

Førsteamanuensis Jostein Askim ved Universitetet i Oslo spurte hvor hellig generalistprinsippet egentlig er, og hvor viktig det var å opprettholde det.

Til dette svarte Sanner at de har åpnet for at små kommuner som ikke vil slå seg sammen med andre kommuner kan pålegges å få noen av sine oppgaver utført av andre.