-Kan utfordres på å tenke større

– Norsk forvaltning er i mange sammenhenger for silobasert, mener Sigbjørn Gjelsvik. Han synes etater og sektorer godt kan utfordres på å tenke større enn «egen» sektor og jobbe for å gjøre andre gode.

Ved regjeringsskiftet forsvant digitaliseringsministeren, og «modernisering» forsvant ut av kommunaldepartementets navn. Samtidig er fornyingsoppgavene og digitaliseringsproblemene mer komplekse enn noen gang, påpekte fungerende avdelingsdirektør Cat Holten i Digdir nylig i et intervju med Stat & Styring.

– Vi som er Digitaliseringsdirektoratet skulle selvfølgelig gjerne hatt en digitaliseringsminister, sa hun.

 

Det er kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik som har ansvar for IT-politikken.

– Dette er et område som blir høyt prioritert fra både departementet og regjeringas side. De mulighetene IT og digitalisering byr på både for bedre tjenester, næringsutvikling og bedre ressursbruk er utrolig spennende, svarer han i dette e-postintervjuet med Stat & Styring.

– Med regjeringsskiftet i høst forsvant «digitalisering» og «modernisering» ut av titlene på departement og statsråd. Er digitalisering og modernisering mindre viktig for denne regjeringen enn for forrige?

– Det er mye viktigere for digitaliseringen og moderniseringen av Norge hva vi faktisk gjør enn hva departementet heter, og allerede i høst økte vi tilskudd til bredbånd med ca. 50 prosent sammenliknet med det forrige regjering foreslo. Digitalisering er en viktig drivkraft for endring og omstilling, ikke minst i distriktene. En hovedutfordring i Norge i dag er mangel på arbeidskraft, og her vil digitalisering kunne være en nøkkel til å både kunne tilby bedre tjenester til innbyggere og næringsliv, samt frigjøre arbeidskraft.

 

– Flere kilder Stat & Styring har vært i kontakt med mener at silotenkningen i statsforvaltningen hindrer storstilt digital utvikling. Hvordan kan det løses?

– Norsk forvaltning er i mange sammenhenger for silobasert. Det er store muligheter for å skape bedre tjenester ved å se ting på tvers og løsrive seg fra sektortankegangen. Da må vi sette brukerne og deres behov i sentrum.

Samtidig er det mange eksempler på at man har lykkes med «storstilt digital utvikling» ved at noen går foran og er rollemodeller for andre. Arbeidet som skjer på innkrevingsområdet, med Skattedirektoratet i front, er et godt eksempel på dette.

I arbeidet med å skape sammenhengende tjenester, for eksempel innenfor livshendelsen dødsfall og arv, utfordrer vi silotenkningen i storstilt skala. Her er målet at brukeren kan få enkelt digitalt bo-oppgjør, istedenfor en ørkenvandring til flere instanser og manuell flytting av opplysninger.

Jeg tenker også at den enkelte etat og sektor i større grad kan utfordres på å tenke større enn «egen» sektor, at sektorene også må jobbe for å gjøre andre gode. Så har vi noen utfordringer knyttet til at regningen da ikke alltid faller der gevinstene kan tas ut. Dette er tema som vi er klar over – og vi jobber med ulike løsninger for å avhjelpe dette.

 

– Hva mener du er de viktigste moderniseringsoppgavene i staten akkurat nå?

– I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på sine ambisjoner om fornyelse av offentlig sektor. Det handler om å sikre mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring.

Regjeringen startet i januar opp arbeidet med en tillitsreform i offentlig sektor. Reformen handler om å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og den skal utformes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter. Det handler også om tillit til kommunene og det lokale folkestyret i sin tjenesteyting.

Skal vi klare å opprettholde tilliten til offentlig sektor og til de offentlige tjenestene i en situasjon – med stadig strammere økonomiske rammer og stor uforutsigbarhet om den politiske og økonomiske verdenssituasjonen – må vi klare å omstille oss slik at vi får mer ut av de ressursene vi har.

 

– Hva er dine mål innen IT-politikk, som er ett av en rekke politikkområder du har ansvar for?

– Vårt mål er å legge til rette for at folk skal kunne bo, arbeide og leve gode liv i hele landet. Det handler både om å gi flere, trygge og brukervennlige tjenester fra det offentlige til innbyggere og næringsdrivende, og å legge til rette for utvikling i hele landet. En grunnleggende forutsetning er å sikre at alle har tilgang på høyhastighets bredbånd uansett hvor de bor. Dette kan bidra til at både private bedrifter og offentlige aktører kan digitalisere og utvikle nye tjenester, ny teknologi og bidra til økt verdiskaping. I tillegg vil regjeringen satse på en kraftig forbedring av mobildekningen i hele landet, og sikre mobildekning langs hovedfartsårene både på land og til sjøs.

 

– Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter fikk et budsjettkutt på ti prosent i revidert statsbudsjett, hva var årsaken til det?

– I årets reviderte budsjett måtte vi innenfor et begrenset handlingsrom finne rom for styrking av militær og sivil beredskap, og mottak av flytninger fra Ukraina. Russlands angrep på Ukraina har skapt en ny sikkerhetspolitisk situasjon, som også medfører økt sannsynlighet for digitale angrep mot Norge. Regjeringen har derfor prioritert å styrke sivil beredskap innenfor cyberområdet, blant annet gjennom ytterligere 200 millioner til økt digital sikkerhet i 2022. Som følge av dette måtte vi gjøre omprioriteringer i budsjettet.

 

– Hva mener du må til for å nå målene om sammenhengende tjenester og effektiv forvaltning i digitaliseringsstrategien?

– Det er viktig at vi både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå ser på muligheter og synergier som ligger i økt samhandling på tvers, og at vi identifiserer hvilke barrierer som hindrer digitalisering. Både finansiering, regelverksutvikling og organisering av tjenestene er viktige spørsmål å belyse. Digitaliseringsnettverk rundt om i Norge er en viktig arena for det. Departementene må støtte opp under tverrsektorielt samarbeid, og kommunal- og distriktsdepartementet har en viktig koordinerende rolle og lederansvar. For å lykkes med å gi innbyggerne mer sammenhengende tjenester, må vi også dele mer data innad i offentlig sektor. Konkret har vi gjennom arbeidet med livshendelsen dødsfall og arv sett behov for lovendringer for å muliggjøre digital deling av data.

 

 

 

Scroll to Top