Statens kjernetropper

Jobber for å sikre pressefriheten

Hvordan kan vi beholde pressefriheten når Facebook har blitt en av de største nyhetskanalene? Det er blant oppgavene som Harald Høiby i Kultur- og likestillingsdepartementet prøver å finne løsninger på.

Når Harald Høiby forteller folk at han jobber i et departement, møter han ofte nysgjerrighet på hva det innebærer.

–Vi er ikke ute i offentligheten, det er det politikerne som er, så det er ikke intuitivt hva folk som jobber i departementene gjør, sier han.
Høiby er seniorrådgiver i Kultur- og likestillingsdepartementets medie- og kunstavdeling. Han jobber i seksjonen som har ansvar for medier og pengespill. Høiby jobber blant annet med medieregulering, statens avtale om kommersiell allmennkringkasting, og eierstyring av NRK som innebærer forberedelser av generalforsamling og styrevalg i NRK.

– Jeg jobber ganske bredt innen mediepolitikk og medieregulering, sier han.

 

Viktig for demokratiet
Harald Høiby er utdannet jurist, og jobbet en kort periode i Forbrukerrådet før han begynte å jobbe i Medietilsynet.

– I Medietilsynet jobbet jeg med ganske mange mediepolitiske saker som hadde berøringspunkter med denne seksjonen i KUD. Jeg jobbet med medieregulering i Medietilsynet, jeg hadde jobbet mye opp mot departementet og kjente mange her, så feltet var ikke ukjent for meg dag jeg søkte, sier han.

Makten ligger hos politikerne, men jeg føler at mine råd blir lyttet til.

Etter at han begynte å jobbe med medieregulering, har Høiby blitt stadig mer oppmerksom på at det er et viktig felt han jobber med.
– Medienes demokratiske funksjon, pressefriheten og ytringsfriheten gjør det meningsfullt å jobbe med. I jussen møter jeg interessante problemstillinger innen utforming av regelverk, problemstillinger med offentlig støtte i EØS-avtalen og forvaltningsrett.

41 år gamle Høiby har jobbet i departementet siden 2010, men har ikke begynt å kjede seg i jobben.
– Det skjer nye ting hele tiden. Brukervanene endrer seg, og vi må hele tiden vurdere endringer og oppdateringer. Ikke minst på EU-siden ser vi at det er et stort fokus på medieregulering. En sentral problemstilling har vært hvordan vi sikrer medie- og pressefrihet på store digitale plattformer som Google og Facebook. Jeg har jobbet mye med hvordan vi kan sikre pressefrihet når redaktørstyrte medier publiserer innhold på de plattformene, sier han.

 

To høringer
I det siste har Høiby blant annet jobbet med EU-kommisjonens nye rettsakt European Media Freedom Act, som nå er ute på høring. Rettsakten inneholder en stor mengde nye regler som skal sikre mediemangfold og mediefrihet.

Han har også jobbet med et høringsforslag om å gjennomføre et endringsdirektiv til AMT-direktivet, som blant annet regulerer TV-innhold og TV-markedsføring. Blant endringene er krav om fremme av europeisk innhold, universell utforming av programmer, beskyttelse av barn og mer fleksible reklameregler.

– EU har regulert TV-innhold siden 1980-tallet. Reguleringen blir gradvis oppdatert for at reglene skal holde tritt med endringer i teknologi og brukervaner. Nå skal også videodelingsplattformer omfattes av reguleringene. Jeg har fulgt hele prosessen fra EU-kommisjonen foreslo regelverket frem til det ble vedtatt, og nå har vi foreslått en gjennomføring i norsk rett. I tillegg til gjennomføringen i norsk lov er det en del ekstra prosesser når et direktiv skal tas inn i EØS-avtalen. Det er en fin erfaring å følge hele prosessen fra A til Å, sier han.

– Føler du at du har makt til å påvirke utfallet?

– Min oppgave er å gi best mulig faglige råd til politisk ledelse, både til norske innspill til EU, og hvordan det skal gjennomføres i norsk rett. Dette er et minimumsdirektiv, så Norge kan velge å ha strengere regler. Makten ligger hos politikerne, men jeg føler at mine råd blir lyttet til.

 

Varierte arbeidsdager
For å holde seg oppdatert, følger Høiby med på relevante prosesser i EU. Han benytter kontakter i EFTA-sekretariatet og diskuterer med nordiske kolleger.

– De nordiske landene har en del felles tilnærminger til dette feltet, sier han.

Som jurist må han i følge med på det som skjer av regelverksutforming som berører feltet og forvaltningen generelt. I tillegg følger han med på relevante debatter i media.
– Kan du beskrive en typisk arbeidsdag?
– Når jeg jobber med store prosjekter kan jeg sitte konsentrert og jobbe med tekstdokumenter. Andre ganger kommer det saker som haster, og da slipper jeg det jeg har i hendene for å gi en rask vurdering. Dagene veksler mellom dyp konsentrasjon og hektisk aktivitet. Det er mye tekstproduksjon. Enten utkast til stortingsmeldinger og høringsnotat eller mindre saker. Jeg svarer på innsynsbegjæringer og lager utkast til svar på pressehenvendelser, og har en del møter. Det er også en del samarbeid på tvers av departementene.

Scroll to Top