- Individets vern mot flertallet

Av Erik Lundesgaard 

S&S: Hva skal vi med Grunnloven? 

Grunnloven er viktigere enn på lenge. Det internasjonale presset er så stort at vi må tenke gjennom hvordan det er på hjemmebane, før vi importerer alt ukritisk fra Europa og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Med en svak grunnlov, blir vi mer direkte underlagt Strasbourg. Hele EMK-systemet forutsetter at de konstitusjonelle spørsmålene løses på et lavest mulig nasjonalt nivå. Hvis vi ikke har en sterk nasjonal doktrine, blir domstolenes tolkning av rettighetsspørsmålet i Grunnloven veldig lik Strasbourg-doktrinen. EMK-systemet holder på og drukne i sin ingen ekspansive praksis med 160 000 saker på vent. For å beskytte oss mot den varierende kvaliteten derifra, må vi stryke grunnloven. 

S&S: Du har vært opptatt av ytringsfriheten. Bør den oppdateres? Jeg synes ytringsfrihetsbestemmelsen i § 100 er for vag. Den favoriserer visse typer ytringer, de stuerene ytringene, som er begrunnet i begrepene «Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse». Disse får en privilegert status, mens andre ytringer får et svakere vern. Hva betyr formuleringene i praksis? Det er en borgerlig offentlighet som gis en særstilling i dagens paragraf. Det er ikke slike ytringsfrihetsdilemma vi står overfor i dag, men ekstremismen. Kan man passe inn en Anders Behring Brevik i ytringsfrihetsparagrafen? Er hans vern sannhetssøkende? I dag gir ikke paragrafen noen veiledning. Ytringsfrihetsbestemmelsen bør gjøres enklere, og inkludere Venstre-forslaget om at religion ikke har en privilegert plass i ytringsfrihetsparagrafen. Menneskerettighetene har dessverre gitt krenkelse av religion og begrensning av ytringsfriheten et for sterkt vern. Generelt bør ytringsfrihetsbestemmelsen formuleres i samsvar med at Straffelovens 135a, altså blasfemiparagrafen som bør fjernes. Den fungerer som økonomiske rettigheter gjør, nemlig flertallets vern mot individet og ikke omvendt. Hovedsakelig er det usmakelige ytringer vi ønsker å verne, ikke den borgerlige offentligheten. 

S&S: Hvordan skal grunnlovsarbeidet drives videre? Med menneskerettighetsutvalget synes jeg det er tre problemer: Tiden, prosessen og innholdet. En grunnlovsendring skal ikke være en reklamebrosjyre for grunnlovsjubileet. Grunnlovsendringer skal være et resultat av bredest mulig debatt. Så langt har debatten vært fraværende. Vi kan få formuleringer som gjør at vi vanner ut de egentlige rettighetene. Visse rettigheter, de sivile og politiske, bør få en opphøyet status. Fra Stat & Styring nr. 2, 2012.