Slutt for ostehøvelen?

Hvordan skal regjeringen effektivisere?

Støre-regjeringen vil bort ifra den mye omdiskuterte ostehøvelteknikken for å kutte i offentlige budsjetter. Men hva vil komme istedenfor? Det er mange muligheter, og de fleste er innført i andre land, bortsett fra Norge.

Det er finnes mange verktøy for politikere som vil effektivisere offentlig forvaltning, og de fleste er brukt i andre land, men ikke i Norge.

Karen Helene Ulltveit – Moe er økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo, og mener at det må være noen viktige premisser på plass for enhver effektiviseringspolitikk:

– For det første må det jo etableres hvor det er effektiviseringspotensial, sier Ulltveit Moe til Stat & Styring. – Det er ikke gitt at det er det overalt, og det er viktig at dette premisset kommer på plass. Produktivitetskommisjonen som leverte for noen år siden og som jeg henviste til i min spalte, begynte jo såvidt på dette arbeidet. Men de har mange interessante funn ifht byråkrati mm.

Store potensialer

Produktivitetskommisjonen gjengir i sin rapport forskning som viste effektiviseringspotensialer mellom 15-20 prosent i sektorene kommunal pleie og omsorg, kommunal administrasjon og grunnskole. Dette er tall fra forskning som ligger en god del år tilbake.

Ulltveit-Moe mener også at effektivitet i offentlig sektor er spesielt viktig, fordi investeringer i effektivitet i den sektoren kan føre til økt effektivitet i næringslivet, snarere enn i offentlig sektor selv. Dette er skatteetaten et godt eksempel på.

Ulltveit Moe mener også at det må utvikles strategier for hvordan forvaltningen kan blir mer effektiv.

– Her tenker jeg at best praksis tankegangen er viktig, spesielt fordi det er mitt inntrykk at samme type virksomhet drives veldig ulikt.

Best praksis går i all enkelhet ut på at virksomheter innenfor samme sektor skal forsøke å heve sin produktivitet eller andre målsettinger til det samme nivået som den virksomheten i sektoren som har best resultater.

Flerårige budsjettrammer

Norge er et av bare tre land i OECD som ikke driver med mellom-langsiktig budsjett-planlegging. Det er bare Belgia og Mexio blant alle OECD landene som er i samme båt.

Et mellom-langsiktig utgiftsrammeverk (Medium-term expenditure framework (MTEF) er en budsjettpolitikk som har en horisont på flere år og knytter sammen framskrivninger, målsettinger og framtidsplanlegging. Framskrivningene av utgiftsrammene legger grunnlaget for budsjettforhandlingene. Rammene som vedtas kan danne grunnlag for den budsjettdisiplinen som er hensikten med verktøyet.

Finland har er her en fire-års horisont for sin planlegging, det samme har Danmark, mens Sverige har tre.

Har råd til å lavære

Økonomiprofessor Ultveit- Moe mener at et tiltak som flerårige budsjettrammer kan ha noe for seg. Det mente ikke det såkalte Børmer utvalget som utredet dette spørsmålet i 2015, ledet av nåværende Tolldirektør Øystein Børmer.

Utvalget gikk i mot flerårige budsjetter, og en hovedbegrunnelse var at det ikke vil fungere etter hensikten i Norge når oljepengebruken bare ville fortsette å øke. Så annerledeslandet Norge hadde rett og slett råd til å lavære med mellomlangsiktige budsjettrammer.

Børmer utvalget foreslo imidlertid at mellomlangsiktige konsekvenser av budsjettene skulle synliggjøres tydeligere, og omtale av disse konsekvensene tas nå inn i kapittel 5 i statsbudsjettet Gul bok. Men omtale er ikke det samme som rammer for budsjettene, men kun en framskrivning av budsjettets konsekvenser for de tre neste årenes budsjetter.

En annen teknikk som veldig mange land har innført, men ikke Norge, er å knytte resultater sterkere til budsjettene. Dette kan gjøres på mange måter, og Norge har valgt den minst forpliktende måten, som er at resultatene for offentlig sektor publiseres i separate dokumenter.

Land som har innført denne metoden er land som OECD omtaler som land med”….mer ambisiøse mål som å re-prioritere utgifter knyttet til resultater og økt uavhengighet over budsjettene til program-ledere”.  Blant landene som har dette er Sverige, Nederland, Østerroke, Frankrike. 

Områdegjennomganger funger

Den norske lønsingen karakteriserer som managerial performance av OECD. Den fokuserer på virkninger i ledelse og organisasjon, som blir oppnådd gjennom enkombinert bruk av budsjetter og relatert informasjon. “Dette avhenger av at en resultat-kultur allerede eksisterer i staten..”

En metode som er mye brukt i OECD landene er områdegjennomganger, noe vi har brukt i Norge siden 2016. Det går i korte trekk ut på at spesifikke områder blir plukket ut til å utredes av et ekspertutvalg, med tanke på effektiviseringspotensiale.

Siden 2016  er det gjennomført 9 områdegjennomganger, blant annet Forskningsrådet og Veivesenet. Begge har foreslått betydelige organisatoritske og finansielle endringer.  Områdegjennomgangene er trukket direkte inn i budsjettdokumentene:

Slik beskrives dette i Nasjonalbudsjettet for 2019: “På bakgrunn av områdegjennomgangen har regjeringen fastsatt et mål for reduksjon av interne kostnader og vil følge opp områdegjennomgangen med tiltak blant annet på byggherreområdet, trafikant- og kjøretøyområdet og innen støttefunksjoner. Effektiviseringsarbeidet skal følges opp gjennom produktivitets- og effektivitetsindikatorer. Som en oppfølging av områdegjennomgangen vil Samferdselsdepartementet gi Vegdirektoratet i oppdrag å gjennomføre en utredning av ny organisasjonsmodell.» 

Effektiviseringsmas?

Det finnes altså muligheter for den som vil effektivisere. Men vil regjeringen det? Det klart at en av de store retningsskiftene i Støre-regjeringens politikk for offentlig sektor er å tone ned “effektiviseringsmaset”. Dette er en klar forventning i fra fagbevegelsen. Noen der forventer også at de milliardene som er kuttet i forbindelse med ABE-reformen skal tilbakeføres.

Men formuleringen i Støre-regjeringens tillegg til statsbudsjettet er jo ganske klar på viljen til å “vurdere hvordan ABE-ordningen kan erstattes med målrettede prosesser og effektivitetsmål.”

Vurdere hvordan betyr ikke vurdere om. Så noe blir det vel.

Har du en kommentar til denne artikkelen, eller en egen sak du vil skrive?
Kontakt oss: redaksjonen@statogstyring.no

Denne artikkelen er oppdatert for å korrigere korrekturfeil.

Kilder: Budgeting and Public Expenditures in OECD Countries 2019, DFØ-rapport 2020:12 Evaluering av områdegjennomganger, NOU 2015: 14 Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring (Børmer-utvalget), Budgeting and Public Expenditures in OECD Countries 2019, DFØ-rapport 2020:04

Har du en kommentar til denne artikkelen, eller en egen sak du vil skrive?
Kontakt oss: redaksjonen@statogstyring.no