Hvor dypt stikker distriktsopprøret?

Motstanden mot sentralstyrt politikk er nå en av de sterkeste tendsene i norsk politikk. Innflytelsen til de spontane, men velorganiserte motstandsbevegelsene mot blant annet vindkraft og bompenger vil prege politikere og byråkrater i lang tid.

Men hvor dypt stikker holdningene som ligger bak opprørstendenser og store protestbevegelser? Er de uttrykk for en dyp mistillit til systemet?

Viktig å ikke være for selvtilfreds

Professor Bernt Aardal mener at bevegelsene først og fremst representerer et signal: – Dette er et signal om at styrende myndigheter må følge litt med og ta protestene innover seg. Når elementer av uenighet og konflikt kommer inn og utfordrer det brede konsensus, er det viktig å ikke være for selvtilfreds, sier Aardal.

En annen professor, Anne Lise Fimreite har undersøkt om det finnes en egen distriktsbevissthet i Norge, og om den kommer til uttrykk i holdninger til påstanden om at «Sentrale myndigheter tar for lite hensyn til utkant-Norge». Her finner Fimreite og kollega Marta Eidheim at det er tydelige skiller både med hensyn til bosted og partivalg.

Skandalene roper etter kontroll

Vår gjennomgang av 10 store skandaler i offentlig forvaltning de siste årene viser at de fleste skandalene skyldes mangel på kontroll. Samtidig viser granskingene av disse skandalene at mer kontroll også er en foretrukket løsning på de ulovlighetene og katastrofene som ligger bak skandalene. Og av mer kontroll blir det gjerne mer byråkrati.

Men to tjenestedesignere fra designbyrået Halogen mener at vi alle har et ansvar for å tenke mer helhetlig i møte med skandaler som f.eks. NAV har opplevd de siste månedene.  Adrian Paulsen og Susanne Ringdal skriver: «Om vi som samfunn ikke klarer å håndtere den kompleksiteten vi står i, og faller for fristelsen å lete etter syndebukker, mister vi muligheten til lære og fortløpende gjøre nødvendige endringer på systemnivå.»

Kontrollkomiteen under lupen

Stortinget har nedsatt en komite som skal utrede Stortingets kontrollfunksjon, deriblant Kontroll- og konstitusjonskomiteens virkemåte og mandat. Tidligere direktør på Stortinget Ida Børressen skriver at dette er på høy tid: «Klarere rutiner for hvordan embetsverkets representanter kan spørres ut av komiteen, og hva de kan og ikke kan svare på, vil tydeliggjøre rollefordelingen og gjøre oppgaven for alle parter enklere.»

 

Foto: NTB scanpix