Faglig kommentar

Hva skal til for å rive siloer?

For å rive ned siloer trenger vi nye ledertyper, ny kompetanse, organisatorisk risikotaking og et regulatorisk rammeverk som støtter innovasjon.

Alvorlig sykt barn har fått finansiering fra StimuLab, noe som vil si at vi siden januar 2021 har innhentet innsikt som viser hvordan vi kan forbedre tjenester til familier med barn som har sammensatte behov eller er alvorlig syke.  Vi bygger videre på det arbeidet som er gjort i tilstøtende prosjekter, og fra 0-24 samarbeidet.

Alvorlig sykt barn er en av de syv livshendelsene som skal forme organiseringen av folks møte med offentlige tjenester.  Tjenester som brukerne trenger i møtet med disse livshendelsene skal oppleves som sammenhengende og lett tilgjengelige.
   De seks andre livshendelsene er: Få barn, Miste og finne jobb, Ny i Norge, Starte og drive en bedrift, Dødsfall og arv, Starte og drive en frivillig organisasjon,

Det svakeste ledd
Vi så tidlig at det tverrsektorielle var det svakeste leddet. Systemet (departement, direktorat etc.) er organisert som siloer, innenfor ulike sektorer. Hver sektor har sine tildelinger og finansieringer, og det samme gjelder lov og regelverk. Hvordan sørger vi for å ha tilbud og tjenester som ikke konkurrerer mot hverandre, og som virker godt sammen? Har vi felles mål og felles måleindikatorer? Svaret er nei. Vi fokuserer ikke på helheten, kun på hver enkelt sektor. Familier som har alvorlig syke barn, dette gjelder både fysisk og/eller psykisk, eller barn med sammensatte behov bruker mye tid på å finne frem i det offentlige. Mange opplever å bli kasteballer i systemet, mye fordi offentlig forvaltning er organisert i sektorer, og problemer familiene opplever ligger ofte på flere ulike nivå. Problemene som familiene oppleves blir ikke løst på en helhetlig og god måte.

Nytt lederskap
De offentlige siloene har fått tykke murvegger gjennom årenes løp. For å rive disse ned og sørge for koordinering på tvers, trenger vi ledere som først og fremst tør å ta risiko. De må tørre å stå på isflaket og utforske muligheter før de setter i verk tiltak. Vi trenger dessuten medarbeidere som vil være med, og som evner å tenke nytt. Vi ønsker altså en offentlig sektor som sier velkommen til usikkerhet, som aksepterer risiko og som lærer gjennom prøving og feiling. Vi trenger offentlig anskaffelse som henvender seg til nye markeder og nye konsultasjoner. Vi trenger et regulatorisk rammeverk som støtter oppunder innovative prosesser slik at vi kan prøve ting ut raskt – og vurdere hva vi skal gå videre med. Vi trenger et evalueringsrammeverk som ikke bare ser på kost/nytte, men som klarer å tydeliggjøre hvilke erfaringer det er vi får i slike innovative prosjekter.

Hvordan kan vi lykkes?
Vi må ha en forankring høyt oppe i departementene, hos virksomhetslederne i direktoratene, i KS og kommunenes ledelse. Forankringen må deretter spres utover de ulike virksomhetene.

Vi trenger flere prosjekter som virker samtidig, for vi kan ikke løse alt med én ting – datadeling alene vil for eksempel ikke løse problemene. Vi trenger en felles kultur med nye verdier, ikke minst tillit og trygghet. Hvis vi skal jobbe med innovasjon og nye løsninger så trenger vi også ledere som gir tillit til å teste og utforske. Ikke minst trenger vi økonomiske insentiver som gjør at vi evner å se innbyggerne på en helhetlig måte, slik at vi kan tilrettelegge tjenestene på en smart måte. Videre trenger vi målinger som sikrer at lederne og ansatte jobber med tiltak som skaper ønsket effekt.

Vil du kommentere denne artikkelen? Kontakt oss: redaksjonen@statogstyring.no