Hva med litt radikal innovasjon?

Beskjeden fra regjeringen og forvaltningen de siste årene har vært at kontinuerlige forbedringer skal gjøre det norske byråratiet bedre. Samtidig har det ikke manglet på store reformer. Men er det nødvendig med enda skarpere tiltak?

Mens regjeringen skriver sin stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor, pågår endringene ute i forvaltningen kontinuerlig. Noen innovasjoner er mer radikale enn andre, selv om de gjøres i liten skala.

Asker kommunes Velferdslab har tatt i bruk investorspråk for å forklare hvordan de vil prøve å legge om sin tenkning rundt spesielt sårbare grupper. De vil ta vare på sine satsinger på disse gruppene som en investor tar vare på sine investeringer. Ikke alle i offentlig sektor er så begeistret for slikt språk.

Eksperimenter brukes stadig mer for å finne ut om politiske tiltak virker. Og for å dokumentere om tiltaken virker eller ikke, er det ofte nødvendig med evalueringer. Begge disse sidene ved innovasjon av offentlig sektor tar vi opp i siste nummer. Og det er jo egentlig to sider av samme sak.

 

Radikale aktører

To store aktører innenfor innovasjon og offentlig nyskaping tar nå til orde for mer radikale og omfattende grep for å få til nødvendig omstilling. Både Innovasjon Norge og Forskningsrådet etterlyser store, nasjonale løft hvor de beste kan bane vei. Radikal innovasjon kommer ikke luskende med små skritt.

– Det er nødvendig å legge til rette for å eksperimentere og feile når vi løser store samfunnsproblemer, ikke bare i små piloter, mener Mona Skaret i Innovasjon Norge.  – Vi er gode på småskrittsforbedringer. Vi er ikke så gode på de radikale innovasjonene, sier Skaret. Innovasjon Norge har i flere år etterlyst mer av det sistnevnte – for å løse oppgavene på helt nye måter og finne løsningene på tvers av profesjoner og etater.

Og direktøren i Forskningsrådet John-Arne Røttingen vil gjerne vri litt mer av den store pengestrømmen som går til offentlige tilskudd i retning av mer systematisk

En kartlegging fra i fjor viser at det finnes 244 tilskuddsordninger rettet mot kommuner og fylkeskommuner, som sto for over 44 milliarder kroner i tilskudd i 2016. En god del av dette går til endring og omstilling, for eksempel gjennom piloter, men Røttingen påpeker at det ikke finnes noe system som dokumenterer og evaluerer effekten, formidler kunnskapen og sikrer at vellykkede innovasjoner spres i systemet.

– Om en liten del av tilskuddsmidlene kunne brukes til mer systematisk, forskningsbasert innovasjon, tror jeg det ville gitt merverdi, sier Røttingen.

 

Radikal=ukjent

Men er det radikal innovasjon som ønskes av politikerne, eller er det inkrementell innovasjon og kontinuerlig forbedring? Kanskje de vil det hvis de skjønner mer av hva ordet radikal betyr i denne sammenheng. Den britiske tenketanken Nesta er en internasjonal leder innovasjon i offentlig sektor, og har stor innflytelse både på internasjonale organisasjoner og på enkelte lands politikk.

Tre av deres medarbeidere skriver i en artikkel om betydningen av å gå utenfor det helt åpenbare letområdet for å finne gode løsninger. Man må gå utenfor komfortsonen, til de områdene som ikke er nærliggende.

-Vi tror at regjeringer bør utvide sin praksis ved å gå lenger enn det som er opplagt for å utvikle bedre resultater. Komplekse problemer håndteres ofte mest effektivt på en «skråstilt» eller indirekte måte.