Direkte konsekvenser for folk

Statens kjernetropper

For Roar Bergan er «byråkrat» er en hedersbetegnelse. Arbeidet hans har en direkte konsekvens for mange folk.

I vår nye serie «Statens kjernetropper» vil vi presentere byråkrater som driver frem politikkutvikling og samfunnsstyring i statsapparatet. Først ut er Roar Bergan (67), som er spesialrådgiver i pensjonsavdelingen i Arbeids- og sosialdepartementet. Etter 17 år i departementet føler han at han har satt et avtrykk på pensjonspolitikken.

– Alle tingene jeg har jobbet med er ting jeg tar ansvar for, sier han. 

Følger sak fra start til mål

Etter at Bergan var ferdig utdannet samfunnsøkonom på Blindern, jobbet han fem år i SSBs forskningsavdeling før han var med på å starte konsulentselskapet Econ Analyse. Der jobbet han i 19 år. I 2005, da pensjonsreformen var i gang, fikk han en midlertidig stilling som sekretariatsleder for uførepensjonsutvalget. Bergan har vært i departementet siden.

– I den forrige jobben min tok vi oppdrag for ulike departementer og bedrifter og leverte materiale som input i en prosess. Da visste vi lite om hva som skjedde etter at vi hadde levert materialet fra oss. I departementet får vi være med helt i mål. Det er en tilfredsstillelse i det. Du ser hele saken fra du sitter og grubler på hvordan den kan løses, til vedtak i Stortinget. Å jobbe med pensjon er også tilfredsstillende fordi vi lager et regelverk som alle må følge. Vi styrer noe som har direkte konsekvenser for folk, sier han.

– Hvilke reaksjoner får du når du forteller folk hva du jobber med?

– Det har vært en dramatisk endring i dette. Før da jeg sa at jeg jobbet med pensjon, sa folk «javel» og gikk videre. Nå tør jeg nesten ikke si det. Folk har veldig mange spørsmål om pensjon.

Roar Bergan mener han har satt sitt avtrykk på viktig politikk. Foto: Privat.[/caption]

Komplisert utvalgsarbeid

Siden han kom inn i departementet har Bergan jobbet med ulike deler av pensjonsreformen. Han har utredet AFP og jobbet mye med offentlig tjenestepensjon. Mye av arbeidet har vært prosjektbasert, de to siste årene har han for eksempel jobbet på heltid med pensjonsutvalget.

– Det var et svært arbeid, kommenterer han.

Sekretariatet hadde en stor opplæringsjobb med et utvalg der mange kunne lite om pensjon. I tillegg hadde de et råd med mye kunnskap, samt et ungdomspanel. Det var også et stort sekretariat på ni personer fra forskjellige steder, så det gikk ganske mye tid med til å administrere systemet.

– Hovedoppgaven var å lede det faglige arbeidet, strukturere problemstillinger, utarbeide notater på temaer og sette dem sammen på måter som var forståelige for deltakerne. Mandatet var veldig komplisert. Vi slet veldig med å få strukturert rapporten på en måte som gjorde at vi kunne ta opp én og én ting. Det var nesten ikke mulig. Det er nesten det mest kompliserte arbeidet jeg har vært med på, sier Bergan.

– Hadde du makt til å påvirke hva utvalget anbefalte?

– Du har selvfølgelig makt som sekretariatsleder, i den forstand at du legger frem det materialet som utvalget skal ta stilling til. Men det er veldig oppegående folk i utvalget, så de er i stand til å sta stilling til om de synes det vi legger frem er fornuftig.

 

Har blitt heldigital

– Hva bruker du mest tid på i løpet av arbeidsdagen?

– Det avhenger veldig av fasen vi er i. I år har jeg brukt mest tid på å skrive og rette på det andre har skrevet. Det har naturlig nok å gjøre med at vi har produsert en NOU på 350 sider, sier Bergan.

I arbeidet med den nye kunnskapsportalen Kudos, som Direktoratet for økonomistyring (DFØ), Nasjonalbiblioteket og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) står bak, kom det frem at offentlig ansatte bruker store deler av arbeidstiden på å lete etter kunnskap. Undersøkelsen viste også at mange ansatte i departementene har mye kunnskap samlet i papirdokumenter på kontoret.

Bergan var tidligere en papirmann med sirlig organiserte notater i ringpermer. Etter hvert har han blitt stadig mer digital, og i dag blir post-it-lapper bare brukt til å rense negler med. Informasjon finner han stort sett på nett, spesielt hos tre viktige kunnskapsleverandører: Arbeids- og velferdsdirektoratet, SSB og Statens pensjonskasse.

– Den tvungne hjemmekontorperioden var en revolusjon, vil jeg si. Nå vil jeg kalle meg heldigital. Jeg organiserer notater på PC-en, møtereferater og alt er digitalt. Det hender at jeg skriver ut notater og leser dem, men da kaster jeg dem når jeg har lest dem.

– Hvilke metoder bruker du for å holde oversikt over det du jobber med?

Jeg jobber mye med prosjekter og har en mappe for hvert prosjekt, og undermapper for møter, notater og diverse. Jeg har brukt tilsvarende system hele tiden i departementet, før var det i kombinasjon med ringpermer.

 

Har nok tillit

– Har du merket endringer etter regjeringsskiftet?

– Ikke for min del. Jeg har bare holdt på med utvalget de to siste årene. Jeg vet at regjeringsskiftet har hatt betydning for hvilke saker og løsninger vi jobber med, men ikke i veldig stor grad. De store og tunge sakene i pensjonsavdelingen ruller frem omtrent som før.

– Hvilke forventninger har du til tillitsreformen?

– Ingen. Hvordan den skal virke for en byråkrat er høyst uklart for meg. Jeg har forsøkt å lese litt om tillitsreformen, men har ikke sett noen som har forsøkt konkretisere innholdet. Selv føler jeg at jeg jobber såpass selvstendig og har så høy tillit blant sjefene mine og i politisk ledelse, at jeg har ikke behov for å få mer tillit.

Når Bergan gir seg i pensjonsavdelingen, er det sannsynligvis for selv å bli pensjonist. Da han kom inn i departementet i 2005, var det ikke gitt at det var byråkrat han skulle være resten av arbeidslivet.

– Jeg har som regel sagt at jeg har perspektiv frem til neste sommer. Så lenge jeg har morsomme arbeidsoppgaver, blir jeg i departementet. Jeg trodde kanskje at jeg skulle gi meg nå som arbeidet med pensjonsutvalget var avsluttet, men nå har det kommet så mange unge og inspirerende folk her at jeg har lyst til å bli litt til, sier han.