Grunnloven gir staten legitimitet

 TETSCHNER– På noen områder skjer det en rettsutvikling som utfordrer grunnlovsbestemmelsene, sier stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H).

Av Erik Lundesgaard

S&S: Hva skal vi med Grunnloven?

– Hvordan staten styres er hva som gir staten legitimitet. Derfor trenger vi en grunnlov som gir regler for hvordan staten skal styres.

– Grunnloven inneholder to sett regler. Det ene er arbeidsdelingen og grenseoppgangen mellom statsmaktene. Det andre er borgernes rettigheter som beskytter dem mot overivrige politikere.

– Grunnloven begrenser for eksempel inngripen i privatlivet og fastslår at ingen skal dømmes uten lov. Sistnevnte er et prinsipp som er på vikende front med fremveksten av administrative sanksjoner uten prosessuelle rettsikkerhetsgarantier. På noen områder skjer det en rettsutvikling som utfordrer grunnlovsbestemmelsene. I dag er det en tendens til at det til enhver tid sittende flertall tar lett på begrensningene i maktutøvelsen Grunnloven gir. Derfor er det viktig at vi ikke bare betrakter Grunnloven som en symbolsk hilsen fra fortiden.

S&S: Hvordan bør Stortinget ta Grunnloven mer på alvor?

– Det blir Stortinget nødt til fordi Høyesterett nylig har hatt innvendinger til lovgivningen. Det er bra at Høystrett har sluttet å diskutere om de faktisk har en lov-prøvingsrett. Hvis Grunnloven ikke skal være et klenodium, men en virksom rettskilde, må Høyesterett ha en reell prøvingsrett, slik vi har sett i tomtefestesaken og rederibeskatningen. Det betyr ikke at makten går over til Høyesterett, men at Grunnlovens skranker er reelle. Hvis politikerne vil endre spillereglene, må de gjøre det ved grunnlovsendring.

S&S: Historisk har Grunnloven blitt endret uten grunnlovsendringer med konstitusjonell sedvanerett. Hva tenker du om den konstruksjonen i dag?

– Rettshistorisk er det et faktum, men jeg vil også si at sedvaneretten ikke lenger har den plass i vårt rettssystem og som rettskildefaktor som den hadde. Det er i dag bortimot utenkelig at en fast handlemåte over tid fra noen av statsmaktene skal overgå positive grunnlovsbestemmelser og endre konstitusjonen.

S&S: Du er med på flere grunnlovsforslag, blant annet om menneskerettigheter. Hvorfor?

– Jeg er tilhenger av å ta inn bestemmelser som jeg synes bør ha grunnlovs rang. Jeg tenker spesielt på personvern, som er blitt viktigere med moderniseringen av ytringsfrihetsparagrafen og EMK-systemet. Grunnloven gir allerede i dag vern av menneskerettigheter fordi vi har forpliktet oss til Menneskerettighetskonvensjonen, og gitt den rang gjennom en egen lov. Men jeg ønsker også en grunnlov som ligger nær de rettslige realitetene. Det kan svekke Grunnloven, hvis det bare henvises til menneskerettighetskonvensjonen og EMK og ikke Grunnloven. Dessuten: Et jubileum er ikke er en god begrunnelse for en grunnlovsrevisjon. Det må være en løpende debatt om Grunnloven uavhengig av jubileer. Spesielt når de teknologiske mulighetene for overvåkning er blitt enkle, tilgjengelig og billig for politi og makthavere. Personvern og folks vern mot overvåkning må bli reelle i Grunnloven.

– Det sies Grunnloven er de døde menns lovgiving, men gjennom historien er det mange eksempler på at det gode samfunnet ikke eksisterer, hvis man overser borgernes frihet, maktfordelings- og folkesuverenitetsprinsipper. Vi trenger en sterk grunnlov.