Forslag om å åpne staten

Ytringsfrihetskommisjonen har flere anbefalinger som angår offentlig ansatte. Terskelen for å skjelle dem ut skal bli lavere. Men mulighetene for å varsle og kritisere egen arbeidsplass skal bli bedre.

Blant de mange forslagene til lovendringer og tiltak som Ytringsfrihetskommisjonen leverer i sin utredning NOU 2022-9 er flere som berører offentlig ansatte. Et av dem er at det skal bli lavere terskel for hva som er lovlig når det gjelder utskjelling av offentlig ansatte. Dette forslaget er mye dekket i mediene.

Blant forslagene som ikke er så mye omtalt, og som samtidig er et av de mest omfattende forslagene fra kommisjonen, er å presisere unntak fra taushetsplikten slik den er definert i forvaltningsloven. Kommisjonen mener at det må legges til et nytt unntak fra taushetsplikten i Forvaltningslovens §13 b:

“Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger etter en forholdsmessighetsvurdering deles med medier eller andre som skal bruke opplysningene til å informere offentligheten om en sak av allmenn interesse. Deling kan nektes dersom bearbeiding av opplysningene vil medføre en uforholdsmessig arbeidsbelastning for forvaltningsorganet.”

Frykt for illojalitet
Dette er en potensielt vesentlig endring av bestemmelsene om taushetsplikt, som kan endre måten forvaltningen drives på fundamentalt.

Tidligere departementsråd og toppsjef i Samferdselsdepartementet Eva Hildrum har vært en aktiv debattant og kommentator om temaer som gjelder ytringsfrihet for medarbeiderne i embetsverket. Men hun er skeptisk til forslaget om å endre bestemmelsene om taushetsplikt:

– Den juridiske siden av dette forslaget skal jeg unnlate å kommentere. Jeg vil likevel bemerke at dette vil være svært krevende for tilsatte i departementene, skriver Hildrum i en epost til Stat & Styring.

– En hovedårsak til at faglige synspunkter som ikke er i tråd med regjeringens politikk holdes internt er frykten for å bli oppfattet som illojal, eller som en politisk aktør. Hvor reell denne frykten er kan godt diskuteres.

Hildrum mener at faglige synspunkter fra embetsverket i høyere grad enn i dag bør kunne komme ut i samfunnsdebatten.

 

Straff for åpenhet
– Men det er en reell fare for at embetsfolk som går ut med synspunkter som kan oppfattes som kritiske kan bli «straffet» selv om loven endres slik det er foreslått her. En embetsperson som oppfattes som lite lojal kan lett holdes unna viktig informasjon, og kan bli tildelt oppgaver som ikke medføre risiko for lekkasjer. Da kan konsekvensen fort bli mindre, ikke mer, åpenhet.

Jussprofessor Christoffer Eriksen ved Institutt for Offentlig rett, Universitetet i Oslo synes forslaget høres fornuftig ut:

– Dette forslaget virker fornuftig og det vil ikke ha noen umiddelbare kostnader å gjennomføre forslaget, skriver Eriksen.

Eriksen er også i likhet med Hildrum positiv til forslaget om å løfte fram åpenhet i rekkefølgen for statstjenestens etiske retningslinjer. Dette forslaget fra Ytringsfrihetskommisjonen er en av flere forslag som vil endre offentlige ansattes fundamentale etiske fundament.

I de etiske retningslinjene for statstjenesten i dag er det lojalitet, lydighet og statens omdømme som er de første punktene. Åpenhet kommer i neste rekke. Denne rekkefølgen vil kommisjonen endre på, noe som er i tråd med en kritikk av retningslinjene som Sivilombudsmannen leverte den gang retningslinjene ble utformet.

Hildrum er helt enig i dette forslaget og legger til at regjeringens retningslinjer Om forholdet mellom politisk ledelse og embetsverk, bør gjennomgås med tanke på hvilken kultur for ytringsfrihet disse retningslinjene oppmuntrer til.

– Pliktene omtaler i hovedsak den lojale byråkratens plikt til å fremme kritikk og motforestillinger internt. Hensynet til at samfunnet for øvrig bør få del i fagkunnskap som departementets embetsverk besitter reflekteres ikke i særlig stor grad i disse viktige retningslinjene.

Nytt krav til utredninger

Et tredje forslag fra kommisjonen som vil ha konsekvenser for medarbeidere i offentlig sektor er forslaget om å endre utredningsinstruksen. “Etter kommisjonens oppfatning bør det tas inn et krav i utredningsinstruksen om at nye tiltak om kommunikasjonskontroll mv. som påvirker ytringsfriheten, skal vurderes i sammenheng med allerede eksisterende tiltak. For eksempel må det, ved nye hjemler for bruk av tvangsmidler i justissektoren, foretas en vurdering av sammenhengen med allerede eksisterende hjemler.”

Hildrum mener at hovedutfordringen er at Utredningsinstruksen ikke følges og at forslaget fra kommisjonen kan føre til en smitteeffekt.

– Utredningsinstruksen inneholder allerede en plikt til å følge Veiledning om lovteknikk og lovforberedelse, og er helt bevisst utformet nøytralt, slik at mange viktige hensyn kan tas vare på uten at de eksplisitt nevnes i instruksen. Det kan argumenteres for at hvis ytringsfrihet skal nevnes spesifikt så kan det fort dukke opp andre viktige hensyn også, og da kan resultatet bli en mer komplisert instruks som kanskje blir enda vanskeligere å følge enn dagens

Jussprofessor Christoffer Eriksen er imidlertid positiv til forslaget:
– Det er et fornuftig forslag som er forholdsvis enkelt å gjennomføre. Utredningsinstruksen nevner allerede en rekke forhold som skal vurderes for å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, og det er en god ide å ta inn et krav om at nye tiltak som kan berøre ytringsfriheten også krever vurderinger av hvilke virkninger tiltakene har for ytringsfriheten.

Uten konsekvenser

Kommisjonens egen rapport prøver å følge utredningsinstruksen, men som mange andre utredninger velger den å ikke følge instruksens pålegg om å utrede administrative og økonomiske konsekvenser av sine egne forslag.

På en kort side i rapporten beskriver kommisjonen svært enkle beskrivelser av konsekvensene av sine mer enn 90 forslag til endringer. Her skriver kommisjonen som så mange andre utredningsrapporter med omfattende endringsforslag:

“Kommisjonen har lagt til grunn at anbefalingene i hovedsak kan gjennomføres innenfor rammene av dagens samlede ressursbruk.”

 

Scroll to Top