Forskere uenige om kommunereform

Stat & Styring har spurt fire forskere om å vurdere rapporten fra regjeringens ekspertutvalg om kommunereform. Det er delte meninger om utvalgets arbeid, og noen mener at utvalget har levert det som ble forventet fra oppdragsgiveren. Andre mener at utvalget har truffet godt i beskrivelse og vurdering.|Stat & Styring har spurt fire forskere om å vurdere rapporten fra regjeringens ekspertutvalg om kommunereform. Det er delte meninger om utvalgets arbeid, og noen mener at utvalget har levert det som ble forventet fra oppdragsgiveren. Andre mener at utvalget har truffet godt i beskrivelse og vurdering.

Bakgrunnen for intervjuene er den første rapporten fra Vabo-utvalget som ble levert i mars, og som la grunnlaget for det vedtaket om kommunereform som Stortinget gjorde i juni. Dette spørsmålet stilte vi: Vil du si at vurderingene av kriterier for strukturendring i kommunene slik de er beskrevet i rapporten fra Vabo-utvalget i hovedsak er riktige? På hvilke punkter er de eventuelt ikke riktige i beskrivelse av situasjon og løsning? Her er utdragene av svarene fra forskerne, som er blant de mest aktive og sentrale forskerne på kommune og regionalspørsmål i landet (utenom de som sitter i regjeringens ekspertutvalg). Her gjengir vi et lite utdrag av svarene: resten av svarene kan du lese i siste utgave av Stat & Styring. Harald Baldersheim, Professor ved Universitetet i Oslo (bildet, t.v.) Kriteria som utvalet legg til grunn er i seg sjølv for det meste relevante omsyn for vurderingar av kommunestrukturen. Men vurderingar av data, situasjon og vekting av kriterier er ofte vridd slik at resultatet blir i samsvar med det som oppdragsgjevaren ønskte i utgangspunktet. Særleg er vurderingar av situasjonen når det gjeld demokrati og tenesteyting «vridde». På dei område der tilhøva kan seiast å vere betre i små kommunar enn i store, framhevar utvalet systematisk at desse skilnadene kan henge vel så mykje saman med kjenneteikn ved innbyggjarane i små kommunar (t.d. eldre innbyggjarar, lågare utdanningsnivå, osv.) samanlikna med store, heller enn med kommunestorleik i seg sjølv. Men då skulle ein vel med like store rett kunne hevde at eventuelle betre tilstandar i store kommunar også kunne skrive seg frå samfunns- og demografiske trekk ved dei større kommunane heller enn at desse kommunane er store? Trine Myrvold, Forskningssjef ved Norsk institutt for by og regionforskning (bildet, t.h) Jeg er i all hovedsak enig i vurderingene til utvalget. De får frem hvordan utfordringene er ulike i ulike regioner (by vs. land) og i forskjellige typer kommuner. En innvending kan være at det ikke kommer godt frem at det er stor variasjon mellom små kommuner. Noen småkommuner løser oppgavene bra. Men generelt er de sårbare for vakanser og syke-/fraværs-/ferieperioder og for den enkelte ansattes egnethet i jobben. Rune Sørensen, Professor ved Handelshøyskolen BI Jeg synes utvalget gir en treffende beskrivelse av dagens situasjon. Spesielt synes jeg utvalget gir en god beskrivelse av forskjellene mellom utkantkommuner og de små kommunene som er lokalisert i urbane strøk. Den første gruppen står overfor problemer med lavt og ofte fallende folketall, en høy andel eldre, samt vanskeligheter med å ha tilstrekkelig fagkompetanse på viktige områder. Her er problemet tjenestekvalitet. For den andre gruppen er det byområdenes utfordringer som samfunnsutvikler som er det sentrale. Her er problemet kommunenes ivaretakelse av oppgaven som samfunnsutvikler. Den fragmenterte kommunestrukturen svekker evnen til å håndtere den kraftige urbaniseringen, og til å bygge tilstrekkelig med transportløsninger og annen infrastruktur Oddbjørn Bukve, Professor ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Øvinga med å liste kriterium utan samstundes å konkretisere indikatorar har avgrensa verdi, og er ikkje stringent gjennomført. Her kunne ein ha sett til Finland sin framgangsmåte for å operasjonalisere breie kriterium. Kriteria kompetanse, kapasitet, effektivitet, økonomisk soliditet og funksjonelle regionar er greie nok. Valfridom dalar ned utan særlege diskusjonar, og smakar litt politikk. Distanse står som eit kriterium på rettstryggleik, utan å vere balansert mot transparens som kan trekke i motsett retning. Kapasitet er også eit relevant demokratikriterium (jfr. Dahl og Tuftes klassiske analyse), men er ikkje med i utvalet sin tabell.