Formet av omkamper

I en ny bok oppsummeres for første gang alle evalueringene av NAV-reformen. Det påvises hvordan NAV-reformen som Stortinget vedtok, er vidt forskjellig fra NAV-reformen som faktisk er gjennomført.

NAV-reformen er Norges største forvaltningsreform. Tre offentlige velferdstjenester med 16 000 ansatte og ansvaret for en tredjedel av statsbudsjettet skulle integreres til en forvaltning.

Målet var å få flere i arbeid, færre på stønad og en mer effektiv velferdsforvaltning preget av mer brukerorientering. Ikke minst var det et sterkt ønske fra politikerne å stoppe praksisen med brukere som ble kasteballer mellom ulike etater.

Professorene Tone Alm Andreassen (HIOA) og Jacob Aars (UiB) har i sin nye bok «Den store reformen: Da NAV ble til» for første gang oppsummert alle evalueringene av reformen. NAV-evalueringen ble organisert av Norges forskningsråd og besto av sju delprosjekter som involverte ni forskningsmiljøer. Det er så langt utarbeidet hele 87 publikasjoner basert på dette arbeidet.

Formet av omkamper

En viktig konklusjon er at reformene ikke ble implementert i tråd med politikernes reformvisjon. Dette skyldes at reformene fikk stor oppmerksomhet fra de folkevalgte i vedtaksfasen, men lite da reformen skulle iverksettes. Reformen ble flyttet ut av den politiske sfæren og gamle etater fikk spillerom til å ta omkamper om NAV sin organisasjonsmodell.

Analysene viser for eksempel at Aetat og Arbeidsdirektoratet preget utformingen av den nye NAV-forvaltningen. De var spesielt for to-etatsløsningen, med en etat for arbeid og arbeidsrettede ytelser og en annen etat for pensjoner. Dette var foreslått i de tidlige reformforslagene fra blant annet Rattsø-utvalget, men avvist av politikerne.

Dermed ble det paradoksalt nok ikke utformet en enhetlig organisasjon slik de folkevalgte ønsket, men heller en etat preget av gammel organisering og praksis.

Radikal vs. gradvis reform

I boken påpeker forfatterne at NAV-reformen viser hvordan radikal reform er krevende å få til i Norge, spesielt innenfor sterkt institusjonaliserte sektorer som norsk arbeids- og velferdsforvaltning. Forskerne underbygger således Johan P. Olsens forståelse av Norge som en typisk nølende reformator, med sterkere tradisjon for suksess med kompromissorientert og stegvis tilnærming fremfor radikal reform:

”Det er fordelaktig med reformer som er inkluderende og sikret relativt høy grad av legitimitet, både blant de som berøres av den og de som skal iverksette den. Endringer bør skje stegvis og gi tid til å lære av erfaringer underveis.”

Demokratisk utfordring

Boken reiser i så måte viktige demokratiske problemstillinger. Som forfatterne selv sa under boklanseringen 20. august:

– Det er en demokratisk utfordring når de folkevalgtes vilje har vært så tydelig uttrykt som i dette tilfellet, samtidig som NAV-reformen er blitt en helt annen enn politikerne så for seg.

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) var også tydelig i sine kommentarer under boklanseringen:

– Jeg har vært med på å vedta dette dyret, men det er ikke alltid jeg kjenner det igjen. Sittende statsråder skulle hatt mye sterkere hånd på rattet under gjennomføringen.

 

Referanser:

Den store reformen: Da NAV ble til. Universitetsforlaget, 2015.