-For sent å reversere reformer 

Av de store reformene til Solberg-regjeringen er det bare èn som vil bli reversert av en Støre-regjering. Det tror professor Anne- Lise Fimreite.|Av de store reformene til Solberg-regjeringen er det bare èn som vil bli reversert av en Støre-regjering. Det tror professor Anne- Lise Fimreite.

Da den første Solberg-regjeringen fikk makten kom reformene raskt på bordet. Statsviter Anne Lise Fimreite tror Solberg-regjeringen kan ha satt en ny standard for gjennomføring av norske reformer. ­– Sundvolden-plattformen hadde planer for mange reformer, og mange ble også gjennomført. Det skjedde noe, særlig på struktursiden. Det gikk raskt, og jeg tror farten hadde en god del å si for at de faktisk ble gjennomført, sier Fimreite, som er professor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun mener en ny regjering trenger å komme opp med reformer relativt raskt. Men det vil likevel ta tid å få forankring i Stortinget for en del av dem. – Det er ikke en flertallsregjering som går på, det vil selvfølgelig gjøre det vanskeligere å sette i gang store reformer, sier hun.   Reform kan være så mangt Reformbegrepet ble brukt i alt 96 ganger i regjeringen Solbergs tre regjeringserklæringer. Til sammenlikning brukte Stoltenberg I-regjeringen reformbegrepet fire ganger i sin tiltredelseserklæring i år 2000. Bruken av reformbegrepet behøver ikke å reflektere regjeringens endringsvilje. Stoltenberg I-regjeringen ble i enkelte medier utropt til «den mest handlekraftige regjeringen i moderne tid», ifølge DFØ-rapporten «Når støvet har lagt seg ...» om statlige reformer som ble publisert i desember. Likevel – reformbegrepet blir i økende grad brukt for å vise politisk handlekraft. Det bekreftet flere av informantene til DFØ-rapporten, som også påpekte at begrepet brukes om svært ulike typer endringer. Reformer kan ha mange ulike funksjoner sier Anne Lise Fimreite: – Den opplagte hensikten med reformer er å gjøre ting bedre ut fra en visjon, en politisk overbevisning eller et bestemt samfunnssyn. Reformer kan imidlertid også indikere at man er moderne og følger med i tiden, at man er opptatt av et politikkområde og fagfelt, eller de kan være rene symboler på at man gjøre noe på et felt.   Ønsker reverseringer At den første Solberg-regjeringen var en mindretallsregjering, hindret dem ikke fra å få vedtatt seks reformer i løpet av et års tid. Totalt ble det iverksatt 12 reformer i løpet av Solbergs tid som statsminister. Tradisjonelt har det tatt litt tid å få gjennomført reformer i Norge. – Det norske systemet har i stor grad vært basert på konsensus knyttet til store reformer. Det har vært en forsikring for at reformene ikke skal reverseres så snart det kommer et nytt politisk regime. Partiene som nå danner regjering har vært med på mange forlik, så dette kjenner de til, sier Fimreite. I topartisystemer og tilnærmede topartisystemer er det vanligere at reformer reverseres og systemer snus på hodet når et nytt parti kommer til makten. I USA skiftes også store deler av administrasjonen ut med de folkevalgte. I Norge er systemet helt annerledes, påpeker Fimreite. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har likevel snakket om reversering av enkelte reformer. Ikke minst Senterpartiet, som vil avvikle helseforetaksmodellen, reversere domstolsreformen, gjenopprette «det reelle nærpolitiet» og oppheve sammenslåinger vedtatt i stortingsperiodene 2013–2021 dersom tidligere kommuner eller fylker ønsker det.   – For sent å reversere Fimreite tror partiene er to-tre år for sent ute for de store reverseringene. – Ting har gått seg til i for stor grad. En og annen kommunesammenslåing kan nok reverseres, og det er to fylkessammenslåinger som er aktuelle å gjøre noe med: Viken kan bli splittet i to og Troms og Finnmark kan bli delt – men nå er det jo deler av tidligere Finnmark som ikke vil tilbake. Hva som blir reversert kommer nok helt an på hva folk ønsker lokalt. Reverseringer vil også bli veldig dyrt, sier hun. Hun synes også det virker som politireformen har gått seg til. ­– Det kommer nesten daglige rapporter i media om at det går greit nå, og at det ikke først og fremst er et gjenåpnet lensmannskontor som trengs, sier hun – men legger til: – Noe må det jo komme. Ellers er det totalt fiasko for Senterpartiet. Det store de kunne gjort var å flytte et departement ut av Oslo, men det kommer de neppe til å gjøre, sier hun.   Vil fjerne ABE-kuttene Fimreite tror derimot den nye regjeringen kommer til å reversere ABE-reformen. – Det er ikke egentlig en reform, men et tiltak for å få til budsjettkutt. Det er et lavthengende symbol: Å håndtere budsjettene på en annen måte. Tillitsreformen skal nok bidra til dette, sier hun. Ap og Sp har lovet en tillitsreform i offentlig sektor som skal redusere mål- og resultatstyringen og gi mer handlingsrom i førstelinjen. KS uttalte nylig at de er bekymret for at kommunene ikke vil få nok selvstyre til at reformen vil fungere. De mener flere av partienes programpunkter innebærer mer detaljstyring og mindre tillit til kommunene. Fimreite synes det er vanskelig å kommentere tillitsreformen. – Tillitsreformen har ikke reelt innhold ennå. Det vil bli en stor jobb å si hva den skal bestå av. Kanskje kommer det en mer konkret bestilling i regjeringserklæringen, sier hun.   Staten skal være nær befolkningen Senterpartiet har programfestet at de vil overføre flere oppgaver fra staten til fylkeskommunene og kommunene, og at de vil flytte flere statlige arbeidsplasser fra hovedstaden til andre deler av landet. Arbeiderpartiets formuleringer er mer moderate, men de vil blant annet at nye statlige arbeidsplasser skal legges utenfor Oslo, og at kompetansen skal ligge så nært innbyggerne som mulig. Det vil neppe bety noen reform, mener Fimreite. – Å jobbe så nær befolkningen som mulig er en viktig verdi i norsk forvaltning, så det er ikke revolusjonerende. Overføring av oppgaver fra stat til fylke og kommune har mange prøvd før, og vi vet fortsatt ikke hva som skal til for at det virkelig skal bli vellykket. Det er ikke sannsynlig at det blir noen stor oppgaveoverføring nå heller, sier hun. Da tror hun det er mer sannsynlig at statsansatte kan få tilbud om å jobbe fra fjernkontor mer eller mindre som standardopplegg i fremtiden. Dette var et av Solberg-regjeringens distriktspolitiske virkemidler som de la frem under valgkampen, og som de også i mindre skala forsøkte i praksis det siste året.   Har du kommentar til denne artikkelen? Kontakt oss: redaksjonen@statogstyring.no