Europeisk motbakke

Innlederne på Partnerforums høstkonferanse 2013 om internasjonaliseringens dilemmaer var samstemte om at Norge må ta forholdet til Europa mer på alvor.- Europapolitikk er motbakkeløp, sa Nupi-direktør Ulf Sverdrup.

sverdrupDen tidligere sekretariatslederen for Europautredningen og nåværende NUPI direktør Ulf Sverdrup åpnet med å fastslå at EØS-avtalen er Norges viktigste internasjonale avtale og cirka 1/3 av Norges lover er endret etter EØS-avtalen ble inngått i 1992.

– Fordi Norge er rikt betaler vi stadig mer penger til EU, sa Sverdrup. Avtalen med EU er demokratisk forankret, men den får lite oppmerksomhet og debatt. – Motstanden mot EØS-avtalen i Stortingets voteringer er marginal, og ingen deler av Norges samarbeid med EU er reversert siste 20 år, sa Sverdrup.

Men, sa Sverdrup, Stortingets kontroll med praktiseringen av EØS-avtalen bør styrkes fordi avtalen er ekstremt viktig, da 75% av Norges import og eksport går til EU-området.

– Avtalen har vært meget positiv for norsk økonomi, og det er en dynamisk avtale som øker i omfang med 2-300 rettsområder i året. Det viktigste som har skjedd i EU de siste årene er utvidelsen med flere medlemsstater, og i takt med utvidelsene har norske bidrag til EU økt stort.

– Europapolitikk er motbakkeløp, sa Sverdrup og la til som politisk felleskap er Europa dødt i Norge. – Europaminister Vidar Helgesen har fått et enormt ansvarsområder, som kanskje til og med er større enn utenriksminister Børge Brendes mandat.

For å understreke viktigheten av avtalen, fremhevet Sverdrup at vi kan droppe å handle med Kina, men ikke Sverige, Danmark, Tyskland og resten av Europa.- Vårt forhold til EU er blitt teknikk, ikke politikk. Det får lite oppmerksomhet i norske medier. Norge får være med i forhandlinger med EU, når vi er enig med de store, men vi må stort sett finne kreative løsninger med EU.

Sverdrup etterlyste Europa i norsk utenrikspolitikk, og fremholdt som et eksempel at EU-direktivet om bankinnskudd under den rødgrønne regjeringen er en studie i avmakt. – Med norsk medlemskap i EU vil vi få større innflytelse på områder vi er betydningsfulle, avsluttet Sverdrup.

Professor Kjell A. Eliassen fra BI åpnet med å konstatere at kunnskapen om EU i offentlig sektor i Norge de siste 20 årene har gått ned. Samtidig  understreket han at alt i offentlig sektor i dag må sees globalt, regionalt og nasjonalt. – Vi må forstå det dyret som heter EU og Brussel, sa Eliassen.

Globalisering er en teknologisk og politisk prosess som vi ikke kan stanse, fortalte Eliassen, og la ironisk til at prosessen støttes i hele verden uten om i Senterpartiet, Nord-Korea og Cuba.Årsaken er enkel: – Globalisering gir størst økonomiske resultater, sa Eliassen.Eliassen fremhevet at digitaliseringen er det andre benet i globaliseringen, og selv ikke Kina klarer å stoppe den utviklingen.

– Globaliseringen skaper usikkerhet for nasjonalstatene og gjør det vanskelig for byråkratiet å følge med, sa Eliassen. Den sterke globaliseringen de siste 30 årene er delvis et resultat av deregulering av markeder.

– Arven etter Thatcher og Reagen er erkjennelsen av at markeder må reguleres, og byråkrati og staten er viktig for velfungerende markeder. Det er ikke noe som trenger så mye regulering som et fritt marked.

Som et eksempel trakk Eliassen frem finanskrisen. – Mange var overrasket over den globale rekkevidden av finansbransjen etter finanskrisen. Krisen viste hvor vanskelig reguleringer er, sa Eliassen. Privatisering følger av deregulering og globalisering, men i en globalisert verden sitter nasjonalstatene igjen med problemene.

– Globaliseringen har skapt mer usikkerhet for beslutninger for bedrifter og stater, sa Eliassen. Derfor har vi de siste fem årene har vi fått en eksplosjon med bilaterale handelsavtaler, sa Eliassen.

Norge på sin side er halvveis med i alt internasjonalt samarbeid. – Norges mangelfulle forhold til internasjonale organisasjoner og avtaler skaper problemer for norsk næringsliv, og norsk forvaltning får mindre innflytelse innenriks i en global verden, sa Eliassen.

– Globaliseringen vil fortsette uansett hva vi vil politisk, selv om hensynet til miljøet er det eneste som kan stanse globaliseringen per i dag. Derfor må vi innse at Norge er marginalisert i verden. For Norges del kan medlemskap i EU bidra til å håndtere globaliseringen.

Ny handelsavtale mellom USA og EU

Ekspedisjonssjef i Nærings- og handelsdepartementet Jan Farberg fortalte om de pågående handelsforhandlingene mellom EU og USA. Farberg konstaterte følgende: – Snowden har skapt vanskeligheter for en ny frihandelsavtale mellom USA og EU, og første forhandlingsrunde mellom EU og USA er avlyst på grunn avlyttingsskandalene.

Avtalen USA og EU nå forhandler om en av de største handelsavtaler på lang tid. Norge er ikke aktiv part i forhandlingene, men vil trolig tjene på avtalen, da EU og USA er Norges viktigste markeder.

Farberg snakket også om utviklingen av WTO-systemet, som nå virkelig er blitt globalt etter Russlands medlemskap i 2012. – Prinsippet innenfor WTO-systemet er at alle partnerne får like vilkår. Det tjener Norge. Norske bedrifter vil svekkes om de ikke likebehandles med europeiske og amerikanske konkurrenter, sa Farberg.

– Foreløpig vet vi lite om utfallet av den nye handelsavtalen mellom EU og USA, avsluttet Farberg.

Mer makt til domstolene

Professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, som ledet Maktutredningen for ti år siden, snakket om utviklingen med økt makt til domstolene.

– Gjennom EØS-avtalen og Den europeiske menneskerettighetskommisjonen (EMK) har Norge frasagt seg at Høyesterett dømmer i siste instans. Dessuten lar Høyesterett EMK-systemet overgå sin egen myndighet til å tolke lover, sa Østerud.

Han la til at det er en klar utvikling til at norske domstoler legger seg nærmere domstolspraksis i EMK-systemet, og at man i EMK tolker menneskerettigheter langt viere enn tradisjonelle tolkninger. – Myndighetsområdet til internasjonale avtaler går lenger enn det som var intensjonene, og Stortinget har avgitt mer suverenitet til EMK enn det som var tenkt opprinnelig, sa Østerud.

Østerud fortalte at barrierene for suvenitetsavståelse i Norge er blitt lavere på grunn av bruken av Grunnlovens §26 og ikke §93 om suvenitetsavståelse, da EØS-avtalen ble inngått. – EØS-avtalen er ett av de største kompromissene i norsk politikk, og uten EØS-avtalen hadde Norge måttet agere som Sveits. Uten den hadde vi hatt evinnelige diskusjoner om Norges internasjonale avtaler.

– På grunn den internasjonale utviklingen er grupper og avtaler blitt rettssubjekter innen internasjonal rett. Resultatet er at den dømmende makt har fått mer innflytelse enn den lovgivende makt. Østerud mener denne internasjonaliseringen innen rettssystemet skyldes de politiske organenes kortsiktighet. Politiske organer i Europa foretrekker å la domstolene ta beslutninger, mente Østeurd.

– Årsaken til dette er at alle traktater i EU er heller svake kompromisser. De er dessuten vanskelig å endre fordi det kreves enstemmighet, sa Østerud.

Østerud fremhevet også at internasjonale avtaler bryter med norsk juridisk praksis. Mens norske jurister ser på lovers forarbeid, er det ikke slik for internasjonale avtaler, fremhevet Østerud.

– Mens norske politikere kan endre lovene om de er uenig med domstolene, er det vanskeligere internasjonalt, sa Østerud. Østerud menter den overnasjonale domstolsutvikling er et demokratisk problem, fordi den folkevalgte makten får mindre å si. – Internasjonalisering har gitt forvaltningen og domstolene mer makt, avsluttet Østerud.

EØS-avtalen er en solskinnshistorie

Professor i samfunnsøkonomi Karen Helene Ulltveit-Moe startet med å erklære EØS-avtalen en suksess. – Pilene har pekt oppover siden 1992, og Norge er et økonomisk unntaksland i Europa. Det økonomiske gapet mellom Norge og resten av Europa blir større og større, sa Ulltveit-Moe.

– Vi er i den heldig situasjon at vi eksporterer det de fremvoksende økonomier i verden trenger. Samtidig er EU/EØS er viktigere for norsk økonomi enn Kina, sa Ulltveit-Moe.

Norge har tettere bånd til EU enn EU-landene har til hverandre, og cirka 50 til 60% av investeringene til Oljefondet er i EU. – Europeisk integrasjon har gitt norsk økonomi store muligheter, men vi kunne utnyttet mulighetene som europeisk integrasjon gir enda sterkere, sa Ulltveit-Moe.

Ulltveit Moe mente også at EØS-avtalen har bidratt til å holde lønninger i Norge nede samt hindret utflagging. – Mens Europa har forsøkt å senke lønnsnivå etter finanskrisen har ikke det skjedd i Norge. Men for alle andre enn olje- og gassbransjen er lønnsnivået i Norge er en vesentlig utfordring, og det kommer til å være en stor utfordring for norsk økonomi i årene som kommer, sa Ulltveit-Moe

– Norge kommer til å gå fra å være et anderledesland til å bli et veldig anderledesland, sa hun. Ulltveit Moe avsluttet med å spå at Oljefondet kan få en mer politisert rolle i årene som kommer, når velstandsgapet mellom Europa og Norge blir så stort vil trolig flere ønske å bo her.

Migrasjon – stadig viktigere

Professor i sosiologi, Grete Brochmann, snakket om utredningen hun ledet NOU: Velferd og migrasjonfra 2011. Det tok for seg innvandringens effekt på velferdsstaten. – I motsetning til hva mange har hevdet var utredningen ikke et innvandringsregnskap. Det var både mer og mindre enn det, sa Brochmann.

Utredningen var basert på SSBs fremskrivninger for innvandring i Norge. Slike fremskrivninger danner grunnlag for politiske beslutninger. Brochmann fremhevet at innvandring kan være svaret på noen av velferdsstatens utfordringer, men da må man lykkes med integrering.

– Lykkes man ikke med integrering kan velferdsstatens bærekraft gå ned, sa Brochmann. – Særlig etter 2004 og EØS-innvandringen har migrasjon blitt mer komplekst, fremhevet hun.

Bærekraften i innvandringen avgjøres av hvilke ressurser de som kommer har og hvordan de integreres.- Godt utbygde velferdsordninger kan svekke incentivene for å arbeide, sa Brochmann, og la til at: Innvandring fra ikke-vestlig land er en utfordring. Gruppene som står svakest i Norge i dag, er de samme gruppene som Norge er pålagt å ta imot. – Flyktninger og familiegjenforente har vanskeligheter med å komme inn i arbeidslivet og samtidig skaper EØS-innvandringen vanskeligheter for flyktninger og familiegjenforente i arbeidslivet.

Mer generelt understreket Brochmann at migrasjon er et faktum i vår tid, og at innvandringen har endret seg sterkt siden 1970-tallet. Den er sterkere og mer mangfoldig, og det er i dag fire ganger så mange innvandrere i Norge i dag som for 20 år siden. – 2004 og EØS-utvidelsen markerer en markant vending i innvandringen til Norge, sa Brochmann.

– På kort sikt påvirker innvandringen norsk økonomi positivt, og langt færre arbeidsinnvandrere fra EØS-området reiser hjem enn forventet, sa Brochmann. Brochmann avsluttet med å komme med noen spådommer:

– Vi kommer ikke lenger til å kunne ta EØS-avtalen for gitt når det gjelder trygdeeksport. Dessuten tror jeg økt bruk av midlertidig ansettelser er et skummelt prosjekt for de svakeste gruppene i arbeidslivet samt at den nye regjeringen vil føre en mer restriktiv politikk for innvandring og flyktninger.

EU-medlem uten å vite det selv

Redaktør av Stat & Styring og nyvalgt leder av Europabevegelsen Jan Erik Grindheim begynte med et stikk mot Øyvind Østerud pessimisme på vegne av den internasjonale rettsutviklingen.

– Utviklingen kan også tolkes som en styrkning av rettstaten på bekostning av de folkevalgtes makt, og maktutredningen tok for lett på at domstolenes lovprøvingsrett kan utvides internasjonalt. Europaiseringen styrker rettstaten på vegne av demokratiet, sa Grindheim. Grindheim påpekte også at den danske maktutredningen mente rettsliggjøring styrket demokratiet. Den norske mente det motsatte. – Det er et paradoks, sa Grindheim.

Grindheim fortalte at EØS-avtalen er vanskelig forklare for utlendinger, fordi vi har frasagt oss medbestemmelse. – Det skjønner ikke utlendinger vitsen med, sa Grindheim.

Men med den nye regjeringen kommer Norges forhold til EU til å forandre seg. Den vil føre en mer aktiv europapolitikk enn den rødgrønne regjeringen. Det er nødvendig fordi flere og flere politikkområder går på tvers av departementer og land.

– EØS-samarbeidet utfordrer de tradisjonelle forvaltningsnivåene, og verden går fra oss om vi ikke klarer å tilpasse forvaltningen, sa Grindheim.

EU sliter med å finne ut av hva EU er – en internasjonal organisasjon eller føderasjon. Men en viktig milepæl var enhetsakten av 1986 som gav EU mer makt og mer strømlinjeforming av europeiske byråkratier,

– Tanken i EU er lik regulering av markedene innad i EU. Dessuten fremmer EØS-samarbeidet nettverksorganisering for eksempel i byregioner. Dette er blant annet Oslo en del av, sa Grindheim. –  Til tross for fordelene med EU, er EØS-avtalen er en utfordring for oss som tror på folkestyre, og i tråd med EU-kommisjonen må vi åpne opp de demokratiske beslutningsprosessene, sa Grindheim.

Grindheim avsluttet med å konstatere at vi vet egentlig ikke hva vi har gjort uten EØS-avtalen. Dessuten: – EØS-saker håndteres som utenrikspolitikk, selv med Vidar Helgesen som Europaminister.

– Faktum er at vi må begynne å anse vårt forhold til EU heller som innenrikspolitikk, avsluttet Grindheim.

EØS-avtalen utfordrer norsk suverenitet

Med stikk til Jan Erik Grindheim åpnet Nei til EUs utredningssjef Morten Harper med å konstatere at Norge ikke er med i EU. – EØS-avtalen i dag er noe ganske annet enn avtalen Norge inngikk i 1992, og mange norske lover er skrevet av EU-kommisjonen, sa Harper.

Harper understreket at mange av direktivene fra EU i dag var aldri planlagt da vi inngikk EØS-avtalen. I dag er Norge knyttet til cirka halvparten av EUs 40 direktiver. – Norge må ikke la seg presse til å utvide EØS-avtalen direktiv for direktiv, sa Harper.

– EU-domstolen er blitt styrende for norsk rettspraksis. Norske domstoler aksepterer i stor grad rettspraksis fra EU, selv om avtalen kun forpliktet Norge til EUs rettspraksis før 1992. EØS-avtalen utfordrer norsk suverenitet, sa Harper.

Harper viste jurist Eirik Holmøyviks artikkel om EØS-avtalen og Grunnloven nylig. – EU-tilpasning kan bryte Grunnloven, og unnlatelsen fra å bruke §93 i Grunnloven om suvenitetsavståelse i EØS-saker er problematisk, fordi Stortinget la til grunn i 1992 at EØS-avtalen ikke var suvenitetsavståelse, sa Harper.

– EØS-tilpasningen har vært mer dynamisk enn det avtalen la til grunn, og politikk som ikke ville blitt forslått av norske partier blir vedtatt gjennom EU, sa Harper. Dessuten har lokal forvaltningen har liten kunnskap om tilpassningen til og unntak fra EU-regelverk. – Norske byråkrater har ikke tid til å tilpasse EU-regelverk til norsk virkelighet, sier avsluttet Morten Harper.

Utnytte mulighetene i Brüssel

Fagdirektør i Utenriksdepartementet for EØS-saker, startet med å understreke at Norge har måttet og må utnytte de mulighetensom ligger i påvirkning av EU i Brüssel. Han fortalte også at noen av avdelingene i Utenriksdepartementet som nå jobber med EU/EØS nå er blitt flyttet til Europaminister Vidar Helgesens bord.

– Jo tidligere vi kommer inn i prosessene i EU, jo mer innflytelse får vi, sa Bekkevold. Bekkevold fortalte at det av praktiske årsaker er lettere for Norge å få innpass i EU-kommisjonen i slutten av en valgperiode. Den fase fungerer sakforbredende, sa Bekkevold.

–  Vi må danne nettverk i Brussel for og med norske organisasjoner og aktører for å få gjennomslag for norske interesser, avsluttet Bekkevold.

Send ungdommen til Europa

Professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet avsluttet med konferansen med en dystopisk erklæring: – Jeg tror ikke demokratiet vil overleve de neste 50 årene. Det finnes ingen skikkelige arenaer for å diskutere problemene i Europa i dag, sa Hagtvet.

– Vi trenger en fjerde demokratisk omveltning med fremveksten av et internasjonalt demokrati, for nasjonalstaten er ikke egnet til å løse dagens politiske problemer, som migrasjon og miljø, fremhevet Hagtvet. – Hva skjer med menneskerettighetene i Europa med fremveksten av høyrepopulismen- og ekstremismen, spurte Hagtvet og viste til de de store økonomiske-, miljø-, politiske og kulturelle problemene i Europa i dag.

Disse krisene mente Hagtvet må løses innen for det liberale demokratiet.

– Identitetspørsmålet er et av de vanskeligste for Europa i dag, og hvis EU går i oppløsning får vi et Europa som før første verdenskrig, sa Hagtvet. Hagtvet mente vi trenger en intellektuell og kulturell oppvåkning i vårt forhold til Europa.Det var en stor tabbe at EU ikke begynte med kultur og språk, sa Hagtvet, for EU er en siviliserende kraft i Europa.

Hagtvet avsluttet med en formaning: – Vi nordmenn er også europere. Vi må sørge for at det er interesse for Europa-spørsmål. – Send ungdommen til Europa og ikke la dem hengsle rundt på Blindern, sa Hagtvet.

Se fullstendig program og last ned lysark fra foredragene her.

Gå til utgaven