Statens kjernetropper

Et temposkifte i forvaltningen

Tverberg foretrekker definitivt å lese på papir, og bokhyllene fulle av bøker, rapporter og dokumenter som hun har samlet på i nesten 30 år.

Det er ikke sikkert at det er til det beste for samfunnet og politikken, når det blir kvantitet fremfor kvalitet, sier Eva Tverberg som har vært med på overgangen fra fordypning til kjappe svar.

Eva Tverberg er fagdirektør ved forbruker-, tros- og livssynsavdelingen i Barne- og familiedepartementet. Den gang hun begynte å jobbe i departementet som jurist i 1993, kunne det sammenlignes med å jobbe i Morgenbladets papiravis, med god tid til fordypning. Nå føler hun snarere noen ganger at hun jobber på VG Nett, med klipp og lim og kjappe svar. Digitaliseringen har senket terskelen for å distribuere informasjon og stille spørsmål til statsrådene, mener hun.

– Jeg kan også kjenne det igjen privat. Tempoet og informasjonsmengden har blitt så stor at alle kunne trenge å skru av, av og til. Det er ikke sikkert at det er til det beste for samfunnet og politikken, når det blir kvantitet fremfor kvalitet, sier hun.

Parallelt med digitaliseringen har Eva Tverberg utviklet nye teknikker og metoder for å tilpasse seg. Hun leser for eksempel ikke lenger en hel rapport fra første til siste side.

– Opp med hånden de som greier å lese en hel rapport sammenhengende! Vi har blitt veldig flyktige, sier hun.

I stedet får hun mye informasjon servert gjennom nettverk, seminarer og utvalgte nyhetsbrev og presseklipp. Ser hun noe interessant, går hun videre til andre kilder for å få vite mer.

Jobber med nytt direktiv
Det siste tiåret har ikke behovet for fordypning vært like stort som før, fordi Tverberg har jobbet mye med koordinering av internasjonalt arbeid, særlig i forhold til EU og OECD. Hun har måttet vite litt om alt – og litt mer om Brexit. Men nylig har hun for første gang på mange år fått jobbe slik hun gjorde før, og gått «all in» på én sak: et forslag til direktiv om styrket forbrukervern i det grønne skiftet.

Underveis i EUs arbeid med utforming av forslaget har Norge vært i tett kontakt med kommisjonen og andre relevante aktører, for å være godt informert om kunnskapsgrunnlaget og retningen på forslaget, og etter hvert om mottakelsen av forslaget.

– Det er et litt krøkkete forslag juridisk sett, sier Tverberg..

Nå skal hun oppsummere de norske høringsuttalelsene for politisk ledelse og Spesialutvalget for forbrukersaker, og jobbe med å få til en felles uttalelse sammen med Island og Liechtenstein.

 

Bidrar til godt forbrukervern
Norge og EFTA har en god posisjon i Brüssel på forbrukerområdet, forklarer Tverberg.

– Vi får møte de som utformer regelverket, og opplever at kunnskap og innspill fra Norge blir lyttet til.

– Føler du at du har makt til å påvirke utfallet?

– Jeg har mulighet og plikt til å sørge for et best mulig grunnlag for de som skal bestemme hva som skal være norsk posisjon på området. Det er i grunnen det viktigste, ikke bare fordi det er en av embetsverkets plikter, men også fordi motstykket er ille, hvis man ikke har sørget for at informasjon kom frem og beslutningen ble truffet på feil grunnlag, enten det er her eller i Brussel. Det kan være en stor utfordring å fremstille komplisert jus på en måte som oppfattes godt av alle som skal lese det.

– Føler du at du har satt et avtrykk på feltet ditt?

– Absolutt, på mange måter. Det har vært veldig meningsfylt å bidra til et godt forbrukervern i Norge og internasjonalt, og jeg er veldig fornøyd med at min innsats i arbeidslivet har bidratt til det.

 

Nasjonal ekspert
Etter juristutdannelsen jobbet Eva Tverberg i mottaket på et sosialkontor i Bergen, før hun fikk jobb i Barne- og familiedepartementet i 1993. EØS-avtalen var ny, og de trengte flere jurister for å gjennomføre EØS-regelverket i norsk lovgivning.

– Mye EU-regelverk kom bokstavelig talt på faks fra Brüssel og måtte skrives om til norske lover, sier hun.
Etter hvert jobbet hun mye med prosessene på norsk side frem mot nye EU-regelverk.

– Vi fremmer norske proposisjoner basert på innspill fra sivilt samfunn, Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet og næringsinteresser, og prøver å bidra til at det som blir vedtatt i EU også blir best mulig for norske forhold, sier hun.

Hun har også blitt kjent med Brüssel fra innsiden, da hun jobbet i EU-kommisjonen som nasjonal ekspert i fire år. Nå leder hun EFTAs arbeidsgruppe for forbrukersaker. Vanligvis er hun i Brüssel fire-fem ganger i året, men under pandemien har det blitt mindre.

Ville bli sosialantropolog
Da Eva Tverberg var liten drømte hun om å bli sosialantropolog, ballettdanser eller bonde. Ballett har det blitt lite av, og foreløpig har hun ikke blitt bonde. Hun skal overta en gård, men foreløpig er jorden leid bort.

– Jeg får se når jeg går av med pensjon. Kanskje det blir noen høns, sier hun.
Derimot kan hun ofte ha nytte av å tenke som en sosialantropolog.

– I alle prosesser og møter med andre kulturer må sosialantropologen frem av og til. Særlig i OECD-sammenheng møter jeg kulturer som er et stykke fra min egen, og da kan jeg ikke bare ta utgangspunkt i min egen kultur. Jeg må vite hvor den andre kommer fra for å kommunisere godt.

I samfunnets tjeneste
Fra den dagen Tverberg satte beina inn i Barne- og familiedepartementet for første gang, fikk kontor, PC, passord og omvisning i arkivet, har hun syntes det er stor stas å jobbe i et departement. Forholdet til byråkrat-tittelen er todelt.

– I den grad det blir oppfattet som en pedantisk og sneversynt embetsmann liker jeg det dårlig, men når det defineres som en person i det offentliges tjeneste synes jeg det er en hedersbetegnelse. Mange jeg kjenner er advokater, og det er sikkert vel og bra og spennende, det. Men for meg er det viktig å være i samfunnets tjeneste og løse oppgaver som departementsfellesskapet har fått.
Når hun ikke er på reise, forløper en typisk arbeidsdag omtrent slik: Hun henter kaffe og vann, slår på pc-en og lager en tentativ plan for dagen. Resten av dagen har hun mye kontakt med andre i møter, på telefon, e-post eller prat i døren.

– Jeg bruker selvsagt en god del tid på skriving og lesing, men også mye på samhandling med kolleger i departementet, andre departementer, Brüssel og andre jeg henter innspill fra og er i dialog med, sier hun.

Liker utfordringer
– Har du merket endringer på jobb etter regjeringsskiftet?

– Det er alltid endringer etter et regjeringsskifte, det gjør det både morsomt, spennende og utfordrende å være byråkrat. Jeg kan skjønne at folk synes det er leit hvis de har brukt mye tid på å jobbe med noe som legges i skuffen. På forbrukerområdet er det forbausende mye som ikke endrer seg, selv om retorikken rundt forbrukere kan være noe annerledes; «folk mot kapitalen», «mannen i gata», «folk flest», «vanlige folk», ramser hun opp.

– Det aller mest spennende når det kommer nye politikere, er å se hvem de er og hvordan de påvirker prioriteringene på feltet vårt. Den statsråden jeg har likt best å jobbe for har helt motsatt politisk ståsted enn jeg har. Jeg har ikke merket spesifikke endringer etter dette regjeringsskiftet, men det er alltid utfordrende at man må tenke litt annerledes. Kanskje må vi friske opp nynorsken igjen. Alle gode byråkrater liker utfordringer. Uansett, det har veldig mye å si for oss lenger nedover i systemet at våre ledere i embetsverket er trygge ledere som gir oss tillit og tar ansvar, avslutter hun.

Scroll to Top