- EØS er vår største konstitusjonelle utfordring
Av Erik Lundesgaard
S&S: Hva skal vi med Grunnloven?
- Grunnloven er det rettslige grunnlaget for staten og forholdet mellom stat og individ. Den er ikke uttømmende, men gir en ramme for politikken og setter grenser for maktutøvelse. I Norge har Grunnloven også en sterk symbolfunksjon. Det har historiske årsaker, men skyldes at Grunnloven ikke er så synlig i det daglige som mange andre lover. Det betyr ikke at den er uvirksom, men at den virker.
S&S: Du leder et forskningsprosjekt kalt Grunnloven mellom tolkning og endring. Hva er igjen av den konstitusjonelle sedvaneretten?
- Historisk har konstitusjonell sedvanerett vært viktig. Fremfor å endre Grunnloven har man i stedet ment at visse praksiser og oppfatninger har dannet sedvanerettsregler av grunnlovs rang – en form for grunnlovsendring gjennom tolkning. Parlamentarismen er det fremste eksempelet.
Til tider har man gått ganske langt i å endre Grunnloven uten å endre lovteksten, men det siste tiåret har vi sett en bølge av konstitusjonelle endringer.
Når parlamentarismen er grunnlovsfestet, er behovet for konstitusjonell sedvanerett mindre. Min spådom er at man i større grad vil snakke om tolkning av Grunnloven i lys av konstitusjonell praksis.
S&S: Du skrev i en kronikk i Bergens Tidende at det er i krisetider konstitusjonene får betydning, med henvisning til Island. Hva sier det om vår hjemlige debatt? '
- Det er i rolige tider man bør endre Grunnloven. Samtidig blir grunnlover ofte til i harde tider, slik vår grunnlov ble til. I dag er det derimot ingen grunn til å se på Grunnloven som urørlig. Vi bør heller se på den som et levende dokument.
Jeg skulle ønske det var mer debatt om Grunnloven og EU. En ting er spørsmålet om medlemskap og hvordan det bør løses konstitusjonelt. Spørsmålet er om Grunnlovens § 93 gir hjemmel for innmelding i EU.
Et annet spørsmål er hvordan man håndterer suverenitetsoverføringene til EU- og EØS-organ. Grunnloven åpner egentlig ikke for dette. I stedet har man tolket seg ut av problemstillingen med mer eller mindre hell. Hvorfor ikke endre Grunnloven hvis suverenitetsoverføring er ønskelig?
Prosedyren for suverenitetsoverføring i § 93 blir ikke brukt. Den er bare brukt én gang, da EØS-avtalen ble inngått i 1992. I dag inngår regjeringen avtaler med EU, og bruker en uklar lære om at bagatellmessige overføringer av suverenitet ikke trengs å prøves mot § 93. Det er selvmotsigende. For da sier man at EØS-avtalen var en bagatellmessig overføring av suverenitet. Det er et paradoks, som også ble påpekt av Europautredningen. Dette en av våre største konstitusjonelle utfordringer, som det bør blir mer debatt om.
