Fylkene i krise

Endelig gode nyheter for fylket!

Fylkene bør overta kommunenes ansvar for vann og avløp, mener eksperter.

Fylkeskommunens store problem har vært at den har for få oppgaver. Nå foreslås en ny gigantisk oppgave for fylkene.

I en utredning for Kommunal- og distriktsdepartementet foreslår tre store konsulentselskaper at fylkeskommunen skal få ansvaret for å drifte og utvikle vann og avløpsnettet i Norge. Dette enorme nettet vil koste 402 milliarder å drive og videreutvikle i årene fram til 2040.

Kommunene svikter
De tre konsulentselskapene Oslo Economics, Cowi og Kinei har utredet flere mulige måter å organisere de enorme kostnadene som denne viktige infrastrukturen trenger i årene framover.

De kriteriene som har vært viktige i vurderingen av hvem som bør ha ansvaret for vann og avløp har først og fremst vært hensynet til brukerne, miljøet, kostnadene, fordelingsvirkninger.

Vann og avløpsnettet i Norge er gammelt og har et enormt etterslep av vedlikehold. Det vil kreve årlige investeringer på 36 milliarder fram mot 2040 for å bedre standarden til et akseptabelt nivå.

En av hovedårsakene til problemene som man blant annet ser med avløp til Oslofjorden og den økologiske katastrofen som er i ferd med å utspille seg der er at kommunene ikke klarer å håndtere utfordringene. Ifølge rapporten mangler de kompetanse, vilje til samarbeid, og vilje til å finansiere oppgradering av anleggene.

Mens Sarpsborg kommune sier de vil rense utslipp av nitrogen til Oslofjorden, sier Moss kommune at det har de ikke råd til. Ifølge Norsk institutt for vannforskning er det nitrogen som er hovedansvarlig for problemene til Oslofjorden. Heller ikke Larvik kommune, Holmestrand, Bamble eller Porsgrunn vil innføre rensing av nitrogen ifølge en oversikt i Dagbladet.

Fylket kan overta
Hvilken offentlig myndighet er så best i stand til å ivareta ansvaret for rent vann og betryggende avløp, som i dag hovedsakelig er et kommunalt ansvar? Konsulentselskapene har vurdert fem ulike alternativer, hvorav tre var ulike typer statlig og nasjonal organisering. Også fortsatt kommunal organisering ble vurdert.

Deres konklusjon er klar:

“Vår vurdering er at det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme hovedalternativet er alternativ 4, regional organisering. Alternativet innebærer at kommunale vann- og avløpsansatte og vann- og avløpsanlegg samles i én felles organisasjon per fylkeskommune, med mandat om å organisere bruk av vannkilder, resipienter, infrastruktur og fagfolk på en best mulig måte. Dette forventes å gi en betydelig kvalitetsøkning og en reduksjon i kostnader sammenlignet med nullalternativet, takket være effektiviseringsgevinster”

Ifølge utredningen vil en regional organisering gi en effektivitetsforbedring på 10 prosent i forhold til dagens løsning. Årsaken til at løsningen vil være bedre er at løsningene vil være helhetlige, gi en kvalitetsforbedring, og bare gi en reduksjon i kostnader takket være effektivisering.

Kvalitetsøkning
Konsulentselskapene sier at en fortsatt kommunal organisering vil gi mindre helhetlige og effektive løsninger. De kommunale alternativene, altså slik systemet er i dag blir vurdert å være de minst samfunnsøkonomisk lønnsomme.

En regional organisering vil flytte ansvaret fra kommunene: “Alternativet innebærer at kommunale vann- og avløpsansatte og vann- og avløpsanlegg samles i én felles organisasjon per fylkeskommune, med mandat om å organisere bruk av vannkilder, resipienter, infrastruktur og fagfolk på en best mulig måte. Dette forventes å gi en betydelig kvalitetsøkning og en reduksjon i kostnader sammenlignet med nullalternativet, takket være effektiviseringsgevinster.”

Rapporten behandles nå i Kommunal- og distriktsdepartementet, statsrådene i tre departementer (KDD, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet) har sagt at rapporten vil være et viktig bidrag i det videre arbeidet.

Kilde: Oslo Economics, Cowi og Kinei: Mulighetsstudien for vann- og avløpssektoren

Scroll to Top