– En rettsstat og menneskerettighetsstat

Annine– Jo mer generell og prinsipiel en grunnlov er, jo bedre, sier stipendiat ved Institutt for offentlig rett, UiO, Anine Kierulf.

Av Erik Lundesgaard

S&S: Hva skal vi med Grunnloven?

– Grunnloven er et nasjonalt symbol, samtidig som den har en rettslig og politisk funksjon.

S&S: Menneskerettighetsutvalget foreslo et eget kapitel om menneskerettigheter i Grunnloven. Hva tenker du om dette?

– Etter andre verdenskrig har vi fått en renessanse for menneskerettigheter i Vesten. Menneskerettigheter er norsk lov gjennom menneskerettighetsloven. Forskjellen er at de kan oppheves ved vanlig lovvedtak, selv om det er lite realistisk. Hvis Grunnloven skal konstituere nasjonens verdigrunnlag, halter det å la menneskerettighetene forbli et overnasjonalt anliggende. Vi er rettsstat, nå er vi også en menneskerettighetsstat Det bør Grunnloven reflektere.

Et annet spørsmål er om i tillegg til de klassiske negative rettighetene også skal ha positive rettigheter i Grunnloven. Vi har alt noen slike, og flere er foreslått. Dette er imidlertid et skille som ble oppgitt i menneskerettstenkningen allerede med Verdenserklæringen i 1948.

Argumentet om at positive rettigheter binder opp statens utgifter overser at det ikke er gratis å håndheve tilbakevirkningsforbud eller sørge for et rettferdig rettsapparat. Skrekkscenariene for økt rettsliggjøring er lite troverdige, og mange av de foreslåtte rettigheter har allerede forrang for lover uten at folk løper ned domstolene med urimelige krav av den grunn.

S&S: Morten Kinander utalte i forrige nummer at dagens ytringsfrihetsbestemmelser er for vag og først og fremst verner en borgerlig offentlighet.

– Jeg tenker det er begrenset hva en grunnlov kan og bør regulere, dens virke beror uansett på den samfunnsmessige utvikling og tolkninger. Jo mer generell og prinsipiell, jo bedre – ut over torturforbud er få prinsipper absolutte, de må avveies mot hverandre. Noen mener det er galt, for da kan domstolene legge alt inn i lovtolkningen. Men, gjør de det mister de legitimitet. Det er få holdepunkter for at domstolene vil opptre slik. Skulle domstolene løpe løpsk får man endre Grunnloven. Verre er det ikke.

S&S: Hva synes du om de nye oversettelsene av Grunnloven til bokmål og nynorsk?

– Skal man først oppdatere Grunnloven språklig, er det vesentlig at ikke blir meningsforskjeller i utgavene. Eksempelvis har det i tolkningen av menneskerettighetskonvensjonen vært diskutert forskjellene i franske og engelske versjoner som begge er offisielle. Alternativt kan vi beholde den gamle versjonen og ha oversettelser som gjør Grunnloven mer tilgjengelig for allmennheten.

Uansett kan ikke hvermansen lese Grunnloven og finne sine rettigheter. Det er nesten umulig å orientere seg selv om ens rettstilstand, men det er et generelt problem.

Fra Stat & Styring nr. 4, 2012.