En pragmatisk grunnlov

OLAMESTAD

– Eidsvollsmennenes pragmatisme er en av grunnene til at Grunnloven fungerer, sier Ola Mestad, juss-professor og leder av forskningskomiteen for Grunnlovsjubileet.

Av Erik Lundesgaard

S&S: Hva skal vi med Grunnloven?

Grunnloven strukturerer samfunnet på minst to måter. Det ene er statsmaktene seg imellom og det andre er mellom staten og borgerne. Det er tunge strukturelle trekk ved samfunnet, men trenger man en grunnlov til det?

Det trenger alle utenom England. De har «øvd så mye», så de trenger ikke det. Men alle land som foretar endringer raskere må skrive en grunnlov. Hovedlinjene må skrives ned for å innarbeides.

S&S: Hva er målet med forskningsprosjekt til Grunnlovsjubileet?

Det er et tverrfaglig prosjekt som skal dekke hele perioden fra 1814 til i dag. Det er tre grupper av spørsmål. Hva skjedde i 1814? Hva er de lange linjene i 200 år og hva er utfordringene i dag?

De lange linjene er det mest spennende i mine øyne. Den staten vi har i dag, altså en velferdsstat, er ikke forankret i Grunnloven.

Vi gikk fra en visjon om hvordan Norge skulle være i 1814 til den staten vi har i dag. Selvsagt har velferdsstaten sin legitimitet fra Grunnloven via lovgivning og bevilgende myndighet, men for eksempel i den tyske grunnloven er velferdsstaten formulert i loven.

S&S: Du leder en historisk kommentar-utgave til Grunnloven. Hva har dere funnet ut?

Ideen er å prøve å forklare hva som var intensjonen bak alle paragrafene og hvordan det har gått med dem. Hvordan Grunnloven er blitt tolket, har i mange sammenhenger vært et brudd med grunnlovsfedrenes tenkning. For eksempel den nye utformingen av det vi kaller Norges formålsparagraf §2. Den ble neppe tenkt som en formålsparagraf.

Johan Gunder Adler og Christian Magnus Falsen hadde skrevet inn formålsparagrafer i beste franske deklamatoriske stil i sitt grunnlovsutkast. Adler-Falsen sitt forslag hadde over 200 paragrafer, men komiteen kuttet det ned til 112.

Min teori er at det er Christian Adolph Diriks, som var sekretær for komiteen, som var ivrig med å kutte ned Grunnloven. Diriks var jurist og et levende juridisk leksikon. Men jeg tror også Falsen var med på det, for han var også en pragmatiker. Vi har ikke noen kilder fra debattene i komiteen, kun vedtaksprotokollene. Det eneste vi vet er at det var uenigheter og at Falsen var ikke den som gav seg frivillig.

Flertallet ville ikke ha disse formålsparagrafene. Det står ikke i Grunnloven at målet er lykksalighet, slik det står i den amerikanske, eller frihet for menneskene. Fordi de kuttet grunnloven ned så har ikke vi altså en slik formålsparagraf.

Min teori er at grunnlovsfedrene var pragmatikere. Derfor står det ikke at eiendomsretten er hellig, men at man skal full erstatning ved ekspropriasjon. Pragmatisme er en av grunnene til at loven fungerer.

Foto: Universitetet i Oslo.