En voksende overnasjonal forvaltning

Professor Halvard Haukeland Fredriksen (midten) mener at EU møter alle politiske utfordringer med å opprette et byrå. Som Norge blir med i.

En overnasjonal forvaltning vokser fram, som er frikoblet fra politiske myndigheter. Dette er den største konsekvensen av utviklingen i Norges forhold til EU/EØS.

Professor Halvard Haukeland Fredriksen kom med denne påstanden under et møte med flere hundre byråkrater og akademikere nylig. Samarbeidsforumet for akademia og offentlig forvaltning, Partnerforum hadde samlet en statsråd, to departementsråder, flere ekspedisjonssjefer og en drøss med akademikere til å innlede på et høynivå kick-off seminar. Hensikten var å  starte en stor oppgradering av den norske forvaltningens forhold til EØS-regelverket.

De vanskelighetene forvaltningen har hatt med å forholde seg til EU og EØS ble symbolsk illustrert av statsråd Emilie Enger Mehls innledende spøk:

– Det er litt spesielt for en statsråd fra Senterpartiet å åpne en konferanse om hvor viktig EØS-retten er.

At en slik oppgradering av forholdet til EØS er høyst nødvendig var både hun og de andre deltakerne enige i, og bakteppet er NAV-EØS-skandalen.  Men som møtelederen jussprofessor Morten Kinander sa ved starten av konferansen: dette var ikke noe møte for å diskutere skandalen. Det var gjort utallige ganger, mente han. Nå var på tide å se framover, med et mer kjølig blikk.

Uakseptabelt

Ikke desto mindre ligger  denne skandalen under den bekymringen som mange i forvaltningen har for at forholdet til EU og EØS – regelverket skal føre offentlige myndigheter inn i en ny blindsone.

Blindsonen var navnet på rapporten som kom ut av den granskingen av skandalen som professor Erik Arnesen ledet i 2020.  Arnesen var selv med på Partnerforum-konferansen og fortsatte å peke på blindsonene som han mente hadde bidratt til skandalen, i tillegg til de han og hans utredningskolleger har påpekt i rapporten.

Arnesen fortalte om en juridisk fagbok om nettopp arbeidsavklarings-penger, en støtteordning som var en sentral del av skandalen rundt NAVs behandling av klienter som hadde fått slik støtte. Denne boken, forfattet av sentrale jurister, var et eksempel på hvordan juridiske miljøer hadde unngått EØS-rett fullstendig, mente Arnesen.

Boken hadde en tydelig avgrensing mot EØS-rett som den ikke ville ta opp, sa Arnesen og konkluderte: – Det går ikke an!

Overnasjonal forvaltning

At både forvaltningen, akademikere, politikere og samfunnet generelt må fokusere mer på EØS, var hovedkonklusjonen blant de fleste som deltok på konferansen. Men professor Halvard Haukeland Fredriksen fra Universitetet i Bergen, var mer opptatt av at det skjer en fokusering på EU og EØS enten den norske eliten vil eller ei. Og det er en utvikling som er omfattende og hurtig, og stort sett foregår uten at norske politikere har noen innflytelse.

Haukeland beskrev hvordan Norge deltar i 31 av EUs faglige byråer, slik som finanstilsynene EBA, EIOPA, ESMA, energibyrået ACER, og legemiddelbyrået EMA.

– Hver gang EU møter politiske utfordringer oppretter man et byrå, sa Haukeland og viste til European Health Preparedness Authority som nå er under opprettelse.

Mer vendt mot EU

Hovedproblemet med denne utviklingen er at mange disse byråene skal være uavhengig av nasjonale myndigheter. Det gjelder f.eks. tilsynsorganer som norske Datatilsynet, Reguleringsmyndigheten for energi og Finanstilsynet er knyttet til.

– EU krever at tilsynsorganer frigis fra nasjonale myndigheter, men ikke fra EU-kommisjonen. De skal tvert imot inngå forpliktende samarbeid med kommisjonen, og forpliktende samarbeid med tilsynsmyndigheter i andre land.

Dette er en problemstilling som også andre norske forskere har vært opptatt av. Og i en artikkel i Stat & Styring i 2014 tok statsviterprofessorene Morten Egeberg og Jarle Trondal opp problemer med de de kalle et to-hattet system.

Et tilknyttet problem ifølge dem er at norske byråkrater føler seg som deltakere i både eget nasjonalt byråkrati og i EU byråkratiet. Men i stadig større grad forholder fagfolkene i forvaltningen seg til kolleger i EU, faktisk mer enn til nasjonalt politisk nivå i Norge.

Lettere for bedrifter

Haukeland pekte på konferansen at et annet fenomen bygger opp under denne tendensen til et stadig sterkere byråkrati.  One-stop shop-løsninger for tilsynsmyndigheter betyr at et firma bare skal forholde seg til èn nasjonal myndighet i ett EU/EØS-land, og slippe å forholde seg til mange ulike stater.

– Facebook er registrert i Irland, og kan forholde seg bare til irske myndigheter i tilsynsspørsmål. Hvis andre land er kritiske til Facebook må de kontakte irske myndigheter. For bedriftene er dette klart mye lettere.

For myndighetene innebærer dette at tvisteløsninger som etableres i disse landene, vil binde norske tilsyn.

Scroll to Top