Effektivisering kutter ikke ansatte

Svært få statlige virksomheter kutter i antall ansatte som følge av effektivisering. Det er andre årsaker til de største endringene.

Dette kommer fram av den store undersøkelsen av Utviklingen i antall arbeidsforhold i stats- og sentralforvaltning som Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har gjennomført.

Den nye regjeringen vil fjerne ABE – reformen og innføre mer “målrettede prosesser og effektivitetsmål”. En av grunnene til at reformen blir fjernet er forestillingen om at den har kuttet antall ansatte i staten for kraftig og for unøyaktig.

Naturlige svingninger hovedårsak

Men tallene fra DFØ viser at det kun er 13 prosent av departementene og direktoratene som kutter i antall ansatte på grunn av effektivisering. Til sammenligning er det 19 prosent som kutter på grunn av “vakanser eller naturlige svingninger”. 9 prosent kutter som følge av endring i oppgaveporteføljen.

Den siste årsaken er til gjengjeld hovedårsaken til at det skjer en økning i antall ansatte. Sammen med endring i arbeidsmengde og ambisjonsnivå utgjør endret oppgaveportefølje den viktigste årsaken til økning i antall ansatte i årene 2019 – 2020 for 71 av 82 virksomheter, dvs for 86 prosent.

Alt i alt har det blitt 4 prosent færre ansatte i sentralforvaltningen siden 2019. I hele staten gikk antallet ned med 0.1 prosent.

Folkehelseinsituttet med flest nye

Ikke overraskende var det Folkehelseinstituttet som hadde størst økning i antall ansatte siden 2019. 61 flere ble ansatt i etaten som har hovedansvaret for å håndtere pandemien. Helsedirektoratet hadde også en økning, med 24 nye ansatte.

Etaten med ansvaret for å styrke statens effektivitet, hadde som man kan forvente en nedgang. DFØ fikk 23 færre ansatte, noe som er en reduksjon på 15 prosent.