Dramatisk vekst i arbeid med politiske utspill

Det har skjedd en dramatisk økning i departementenes arbeid som er rettet mot politisk ledelse og politiske utspill. Dette får konsekvenser for evnen til å tenke langsiktig.|Det har skjedd en dramatisk økning i departementenes arbeid som er rettet mot politisk ledelse og politiske utspill. Dette får konsekvenser for evnen til å tenke langsiktig.

- Denne utviklingen måtte tas på alvor, og det må treffes tiltak. Dette sa ekspedisjonssjef Jan Hjelle i Kommunal- og moderniseringsdepartementet på Styringskonferansen i forrige uke, og han kalte utviklingen "dramatisk." Hjelle presenterte statistikk som demonstrerte hvordan flere departementer har økt mengden arbeid som er rettet oppover mot politisk ledelse i årene 1996 til 2016. I noen departementer går over halvparten av tiden med til å betjene politisk ledelse, mens bare 20 prosent går med til forvaltningsoppgaver. I 1996 var dette omvendt. Utspillsdepartementene leverer Hjelle viste til et analytisk verktøy utviklet av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring for å kartlegge typer av departement vi har i Norge i dag. De kan plasseres på to dimensjoner ut ifra hva som preger arbeidet i departementene: kortsiktig/langsiktig, og sektorpolitikk/på-tvers politikk. Utspillsdepartementene er preget av kortsiktig sektortenkning, som leverer på hva politikere til enhver tid krever. Mens nettverksdepartementene er preget av langsiktig på-tvers tenkning, som møter samfunnets utfordringer med tverrgående utrednings- og utviklingsarbeid. Det er den første typen som styrker seg. Mens det er den andre typen det trengs mer av. - Ingen av departementene plasserer seg helt i den ene eller den andre boksen, men alle har innslag av disse typene i sitt virke, sa Hjelle. Tre parallelle perspektiver Løsningen er sannsynligvis å kombinere det langsiktige perspektiver med det kortsiktige. Eller kanskje operere med tre perspektiver? De tre horisontene Amy Zalman trakk opp på DFØs styringskonferanse, var nemlig tre nødvendige og parallelle prosesser. Zalman er en amerikansk akademiker tilknyttet Georgetown University og sterkt opptatt av fremtidstenkning. Hun mente tre horisonter burde være tilstede i vellykkede organisasjoner. De tre perspektivene er den operasjonelle, den innovative og den visjonære horisonten. Disse perspektivene bør utgjøre gjentakende sykluser hvor horisontene stadig overtar fra hverandre. I slutten av syklusen kommer de visjonære horisontene inn i bildet og dominerer i en periode. I denne perioden har de operasjonelle horisontene blitt mindre framtredende. Potensialet avsløres av eksperimenter Thomas Hoholm, førsteammanuensis på Handelshøyskolen BI viste til utviklingen av tankegangen i byråkratiet fra 1880 årene og fram til i dag. Denne utviklingen har gått fra det tradisjonelle byråkratiet i 1880 årene med fokus på saksbehandling av konkrete saker, via planleggingsorientering på 60- itallet og "veiledende" administrasjon på 80 tallet, hvor fokuset var delegering av konkrete beslutninger nedover i systemet. I dag er det potensialisering som er stikkordet, mente Hoholm. Det betyr å se potensialet i framtiden ved å eksperimentere. - Vi vet ikke hvordan framtiden kommer til å se ut, så vi er nødt til å begynne å eksperimentere med fremtiden.