Register for økonomiske interesser

Departementsrådene unngår særbehandling

Regjeringen la i sommer fram et lovforslag som skal føre til at det opprettes et register over statsansattes økonomiske interesser. Lovforslaget er vesentlig annerledes enn det Stortinget ba regjeringen om å utarbeide.

Det opprinnelige forslaget som ble vedtatt i Stortinget i 2016 var at det foreslått at bare departementsrådene skulle omfattes av registeret, på lik linje med det som gjelder for statsråder.  I Solberg-regjeringens lovutkast er det blitt et register som potensielt omfatter alle statsansatte, og som er frivillig.

Alle statsansatte
Forslaget som fikk flertall lød «Stortinget ber regjeringen vurdere om til svarende regler som gjelder for registrering av regjeringsmedlemmers økonomiske interesser, bør gjøres gjeldende for departementsråder.»

I det forslaget til lov som regjeringen har lagt fram heter det: “For å forebygge interessekonflikter, kan en virksomhet fastsette at ansatte i bestemte stillinger skal registrere sine verv og økonomiske interesser dersom det er nødvendig ut fra virksomhetens ansvars- og arbeidsområder og de ansattes stilling eller funksjon. Det skal da også fastsettes hvilke opplysninger som omfattes av registreringsplikten, og hvordan registreringen skal skje.”

Det som var et representantforslag om å omfatte departementsråder i samme registreringsordning som de andre toppsjefene i departementene, altså 16 mennesker, er etter regjeringens utredning blitt et lovforslag som kan omfatte tusenvis av ansatte i staten.

Og forslaget er blitt frivillig for den enkelte virksomhet, som altså kan velge om de vil innføre det eller ikke, og hvem det skal omfatte, og hvilke opplysninger det skal inneholde.

Mer treffsikkerhet
Den ansvarlige avdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet forklarer hvorfor de endte opp med et forslag om å omfatte alle statsansatte slik i en epost til Stat & Styring:

– Som det er kommentert i proposisjonen, anså departementet det som mer treffsikkert at registreringsordningen omfattet statsansatte i bestemte stillinger, ikke bare departementsråder. Lovhjemmelen som er foreslått i proposisjonen, har som formål å forebygge interessekonflikter. Åpenhet både rundt enkelte ansattes økonomiske interesser og virksomhetenes tiltak for å forebygge interessekonflikter, har også som formål å bidra til å øke tillitten til forvaltningen.

Livet blir ikke enkelt.
Forslaget i 2016 kom fra stortingsrepresentant og SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes, og han reagerer på at forslaget er blitt utvidet fra å bare gjelde departementsråder til å gjelde alle ansatte. SVs forhandlingsleder i forhold til regjeringen sier dette om forslaget i et intervju med Stat & Styring:

– Forslaget om at det skal gjelde alle ansatte, må ses i sammenheng med forslaget om at det er opp til hver virksomhet hvvorvidt de vil ha dette registeret, hvem som skal omfattes av det, og hva registeret skal inneholde. Nå skal alle statlige virksomheter  lage sine egne systemer. Den forrige regjeringen har jo ikke gjort livet til alle virksomhetene enklere med dette. Jeg mener de kunne ha laget et pålegg om at dette skulle gjelde den øvre delen av byråkratiet. Departementsrådene og ekspedisjonssjefene har et større ansvar en de andre i staten.

Fylkesnes understreker at intensjonen med forslaget var at det på dette nivået i staten er viktig å ha klare systemer for ettergå de økonomiske interessene til ansatte.

Snedig?
– Du lager et potensielt veldig omfattende system som aller eller ingen må følge, sier Fylkesnes. – Som eksempel vil det omfatte enten hele Finansdepartementet, eller ingen. Enten hele Landbruksdirektoratet eller ingen. Til og med jeg merker at jeg begynner å bli motstander av et sånt system.  Poenget med forslaget var at det er toppledelsen som er  viktigst å innbefatte i et slikt system.

-Er dette en snedig måte å få systemet til ikke å fungere?
-Ja, vi må nok avgrense den ordningen når vi behandler den i Stortinget.  Som en av dem som kom med forslaget i utgangspunktet, så var intensjonen å gjøre dette til et system for det øverste skiktet i embetsverket, og ikke et system som skal føre til en voldsom rapportering fra alle som jobber i staten

Men Kommunal- og moderniseringsdepartementet mener at det er andre statsansatte som har mer hånden på rattet i konkrete saker hvor habilitet spiller en rolle?

– Det kan være, det kan godt hende at du må utvide sirkelen av de som skal omfattes til direktoratsledere eller ekspedisjonssjefer. 

Oppdatering 11.11.21: Artikkelen er oppdatert for å reflektere mer nøyaktig hvor mange ansatte forslaget kan omfatte.

Har du en kommentar til denne artikkelen, eller en egen sak du vil skrive?
Kontakt oss: redaksjonen@statogstyring.no