Stortingets pendlerboliger

Den enkle skråsikkerheten

Det er tvilsomt om politiadvokatene vil synes at reglene om Stortingets pendlerboliger er så lette å forstå som kommentariatet mener. Det er ihvertfall stor tvil blant jussprofessorer vi har snakket med.

Kommentariatet og nyhetsjournalistene har vært skråsikre i saken om tidligere stortingspresident Eva Kristin Hansens bruk av Stortingets pendlerboliger. Det har vært lite tegn til uenighet mediene mellom. Alle har gått i samme retning, samtidig. Det gjør ikke de juridiske ekspertene vi har snakket med.

Alt fra Dagsavisen, VG, NRK, Aftenposten til Klassekampen har vært soleklare på at reglene for tildeling av pendlerboliger ikke er til å misforstå.

VGs nyhetsdekning fortalte uten tvil at “Reglene krever at du bor minst 40 kilometer unna Stortinget for å få pendlerbolig.”

Hege Ulstein i Dagsavisen var heller ikke i tvil: “Hansens første forklaring var at overtredelsen skyldtes en misforståelse. Hun skjønte rett og slett ikke regelen om at du måtte bo minst 40 kilometer fra Stortinget for å ha krav på pendlerleilighet. Hun har forsvart seg med at hun ikke er noen kjeltring. “

VGs Tone Sofie Aglen skriver “Det presserende spørsmålet er hva det er hun egentlig har misforstått? Hva er det i regelverket som er uklart? Som leser er det ikke lett å forstå.”

På lederplass i Klassekampen skrives det at det ikke er til å tro at stortingspresidenten har misforstått regelverket.

Stortingsdirektøren går her også langt i å sparke vekk beina under grunnlaget for politiets etterforskning, ved å peke på at grunnlaget for tilstrekkelig mistanke er svekket fordi regelverket kunne vært tydeligere. Dette er en del av stortingspresidentens redegjørelse som f.eks. Aftenpostens dekning av hennes redegjørelse behendig unngår å nevne.

Å være klar i uttalelsene er jo en kommentators soleklare rett. Men det er likevel et åpenbart spørsmål om reglene virkelig er så enkle å forstå som kommentatorene vil ha det til. Etter å ha konsultert fire juridiske eksperten kan vi si at det er mulig å forstå reglene, men det er ikke enkelt.

Eller-ordet

Reglene som den tidligere stortingspresidenten forholdt seg til  var presentert på Stortingets nettsider slik da hun leste dem: Leilighetene som Stortinget disponerer, er for stortingsrepresentanter som er «folkeregistrert eller faktisk bosatt mer enn 40 km i kjørelengde fra Stortinget.” (Stortingets nettsider er siden blitt endret på dette punktet.)

For de fleste som leser denne formuleringen, og for den tidligere stortingspresidenten er ordet eller forvirrende. Har man oppfylt kriteriene for pendlerbolig ved enten å være folkeregistrert mer enn 4 mil fra Stortinget, eller ved faktisk å være bosatt lengre unna enn dette?

Også Stortingets direktør innrømmer nå at reglene var uklare. I sin redegjørelse i går skriver hun:

“I min vurdering av at det i de sakene om pendlerboliger som har vært omtalt i media ikke har
foreligget tilstrekkelig mistanke om straffbare forhold, eller rettslig grunnlag for krav om
tilbakebetaling eller erstatning, har jeg lagt vekt på at regelverket for tildeling av
pendlerboliger kunne ha vært tydeligere formulert, og at veiledningen og informasjonen fra
administrasjonen til representantene om vilkårene for tildeling kunne ha vært bedre.”

Stortingsdirektøren går her også langt i å sparke vekk beina under grunnlaget for politiets etterforskning, ved å peke på at grunnlaget for tilstrekkelig mistanke er svekket fordi regelverket kunne vært tydeligere. Dette er en del av stortingspresidentens redegjørelse som f.eks. Aftenpostens dekning av hennes redegjørelse behendig unngår å nevne.

Alternative vilkår

Vi har spurt fire juridiske eksperter om hvordan eller-formuleringen i regelen skal forstås.

Christoffer Conrad Eriksen er professor ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, og leder av blant annet forskningsprosjektet Forfatning og forvaltning.

Eriksen sier dette til Stat & Styring: – Etter alminnelig språklig forståelse gir formuleringen “stortingsrepresentanter som er folkeregistret eller faktisk bosatt mer enn 40 km i kjørelengde fra Stortinget” uttrykk for alternative vilkår, det vil si at det boligene skal dekke boligbehovet for dem som enten er folkeregistret eller faktisk bosatt mer enn 40 km i kjørelengde fra Stortinget.”

En annen sentral akademiker innen det relevante jussfeltet vil ikke uttale seg offentlig, men gir støtte til synspunktet fra Eriksen om at eller-formuleringen i Stortingets regel må forstås som alternative vilkår, altså som et enten-eller.

Med andre ord: man har rett til pendlerbolig hvis man enten er folkeregistrert mer enn 40 km fra Stortinget, eller er bosatt lengre unna enn denne distansen.

Vanlig språkforståelse

Førsteammanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum ved Universitetet i Oslo er ekspert på lovspråk, og leder et stort forskningsarbeid på blant annet klart språk i lovtekster.

– Hvordan skal en slik formulering med bruk av “eller” forstås ifølge vanlig regelverkstolkning?

– Utgangspunktet er en vanlig språklig forståelse av setningen og bruken av “eller”, svarer Fløysvik Nordrum. – (Din språkforståelse er et like relevant referansepunkt som min.) Dersom det ikke er opplagt hva som menes kan man veiledes av konteksten og formålet bak regelen. I dette tilfellet er det flere forhold som kan hjelpe: F.eks. Er det et behov for pendlerbolig?

– Er dette en vanlig og god formulering?

– Dersom man ønsker å være tydelig på at det er tale om alternative grunnlag/kriterier så er det vanlig å presisere – som du gjør i teksten din – med enten, sier Fløysvik Nordrum. – Det er likevel slik at vi nok finner mange eksempler på en naken “eller” i betydningen “enten eller”. Som oftest er det nok uproblematisk fordi det går klart frem av sammenhengen hva som gjelder.

Ikke regelteksten alene

Hans Fredrik Marthinussen er professor i formuesrett ved Universitetet i Bergen, og har vært svært aktiv i debatten omkring stortingspresidentens regelforståelse. Han tweetet kritiske kommentarer 25 ganger på to dager fram til hennes fratredelse.

Marthinussen sier til oss: – Det blir veldig ufullstendig å se seg blind på «folkeregistrert eller faktisk bosatt» alene. Samlet sett synes det ikke å være særlig tvilsomt at dersom man rent faktisk bor innenfor 40 km fra Stortinget, så har man ikke krav på pendlerleilighet. Slik har regelverket i hvert fall vært forstått og praktisert av Stortingets administrasjon. Det er med andre ord, etter min mening, ikke særlig tvilsomt hva regelverket rent faktisk har vært. Regelteksten alene er ikke nok, den må ses i lys av kontekst, formål og praksis.

Selv om jussekspertene ikke er helt enige om hvordan dette skal tolkes, er de enige om at denne regelutformingen i seg selv ikke er klar.

Har du en kommentar til denne artikkelen, eller en egen sak du vil skrive?
Kontakt oss: redaksjonen@statogstyring.no