De prioriterte hendelsene i norske liv

Å bli student var en av de livshendelsene som politikerne fjernet. Foto: Adobe stock.

De sju livshendelsene som skal gi nordmenn et lettere møte med offentlig sektor, ble valgt på politisk nivå. Politikerne prioriterte løsninger som vil gi stor synlighet og innvirkning på innbyggere, næringsliv og frivillige organisasjoner.

Av Laila Borge

Flere av livshendelsene som de offentlige tjenestene skal organiseres rundt, er unike for Norge. Verken «ny i Norge», «starte og drive en bedrift», «starte og drive en frivillig organisasjon» eller «alvorlig sykt barn» er prioritert i Danmark, Estland eller EU. Der har de i stedet prioritert blant annet «begynne på en utdanning» og «bli skilt».

Hvordan ble egentlig de prioriterte, norske livshendelsene valgt ut? De norske livshendelsene ble valgt på politisk nivå, og politiske hensyn spilte inn på utvelgelsen, forklarer avdelingsdirektør Katarina de Brisis ved seksjon for IT-politikk i Kommunal- og distriktsdepartementet.

Viktige situasjoner

Digitaliseringsstrategien slår fast at det er valgt livshendelser som gjelder viktige situasjoner som berører de aller fleste i løpet av et liv, som det å få barn, dødsfall og arv. Det er også valgt situasjoner der en mer sammenhengende saksgang vil gjøre en vanskelig hverdag enklere for de som får et alvorlig sykt barn, mister jobben og er ny i Norge. Sammenhengende tjenester i forbindelse med å starte og drive en bedrift eller en frivillig organisasjon, er valgt for å gjøre hverdagen enklere for henholdsvis næringsliv og frivillig sektor.

Grundig faglig prosess

Før de sju livshendelsene ble definert, hadde seksjon for IT-politikk en grundig utredningsprosess.

– Dette var en del av arbeidet med å utvikle en digitaliseringsstrategi for offentlig sektor. Målene var satt; vi skal sette brukerne i sentrum, og brukerne skal få mer sammenhengende tjenester. Ut fra det definerte vi noen kriterier for hvordan vi skulle velge de prioriterte livshendelsene, forklarer Katarina de Brisis.

Katarina de Brisis

Seksjonen vurderte blant annet hva brukere hadde etterlyst, om det allerede var tenkning eller utvikling i gang på det aktuelle området, hvor stort behovet var for gjenbruk av data, og hvor innovasjonsfremmende det ville være. De fikk også innspill fra de andre departementene.

– På bakgrunn av dette fremmet vi et forslag til et statssekretærutvalg. Der ble det en politisk diskusjon. Utfallet blir ikke alltid det embetsverket foreslår etter en grundig prosess. Det som ble besluttet denne gangen er delvis bygget på vårt forslag, og delvis politisk bestemt, sier de Brisis.

Skrotet livshendelse for studenter

Blant fagfolkenes forslag som ikke nådde opp, var et forslag om å bli student. Ideen var å lage et enkelt opplegg for studenter som studerer både innlands og utenlands. Andre forslag som ble forkastet handlet mest om å gjøre ting enklere for forvaltningen, uten at forskjellen ville bli så stor for brukerne. For eksempel hadde de et forslag om boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet, som kunne gjøre arbeidet lettere for kommunene og Husbanken.

Livshendelsene som ble valgt etter den politiske diskusjonen, var løsninger som vil gi stor synlighet og innvirkning på innbyggere, næringsliv og frivillige organisasjoner.

– Noe av det vi spilte inn ble dessuten aggregert i en livshendelse. «Ny i Norge» inneholder en del forslag vi hadde knyttet til integrering og å få kvalifisert flyktninger ut i arbeid, sier de Brisis.

Hun legger til at valget av de prioriterte livshendelsene ikke er til hinder for at sektorene selv jobber med tilsvarende tjenestekjeder. Et forslag som ble forkastet i den politiske prosessen, som skulle samle tjenester for unge, jobbes videre med av Helsedirektoratet og Bufdir i form av portalen Digi-ung.

Etter hvert kan det bli valgt flere livshendelser som skal gi brukerne mer sammenhengende tjenester. Dagens syv hendelser ble vedtatt av Solberg-regjeringen.

– Vi vet foreløpig ikke hvilke eventuelt nye livshendelser den nye regjeringen vil prioritere, sier de Brisis.

Ville ikke ha for omfattende livshendelser

De prioriterte livshendelsene i Danmark og andre land har vært vurdert i arbeidet med de norske, men her ble det lagt vekt på at det skulle være mulig å levere nye tjenester relativt raskt.

– Bred avgrensning av livshendelser involverer mange sektorer og gjør det mer komplekst å levere. Vi var hele tiden opptatt av å tenke pragmatisk. Vi vil heller at livshendelser leverer nytte underveis enn å gå bredt ut og ikke få levert noe før i 2027, sier de Brisis.

Som eksempel nevner hun Nav, som har gjort endringer i løsningene for foreldrepenger og dermed ført livshendelsen «få barn» et stykke på vei.

Scroll to Top