Tidsskrift for politikk og forvaltning
Det er bedre å legge fram politisk uspiselige forslag som irriterer statsråden, enn å sminke forslag slik man tror statsråden vil ha dem. Det er en av påstandene i en artikkel av en tidligere toppbyråkrat i regjeringsapparatet.
Regjeringens store jakt på tidstyver inspirerte mange byråkrater, men fant ikke så mange tidstyver. Det viser en fersk evaluering av tidstyvprosjektet, som skulle være et av regjeringens viktigste virkemidler for å gjøre byråkratiet mindre byråkratisk.
Jernbanereformen er en politisk triumf, kommunereformen er en delvis suksess, mens politireformen er blitt til uten å debattere et viktig kjernespørsmål.
Staten er blitt for stor og den tar markedsandeler fra private aktører. Dette er hovedpåstanden i teknologi-industriens angrep på offentlig sektor. Så er spørsmålet om påstanden stemmer.
Den utskjelte byråkratiseringen er bra opp til et visst punkt. Det punktet har engelske forskere funnet. Det trengs færre byråkrater enn mange mistenkte, men kanskje ikke få nok for andre.
Forholdet mellom statsråder og embetsverk kan være preget av både motstand og beundring. Tidvis motstand mot politikernes ideer og hyppig beundring for embetsverkets kompetanse. Men hva skjer hvis motstanden blir for stor og beundringen blir til irritasjon?
Noen må vurdere de totale mengdene med kommunikasjon som staten sender ut til innbyggerne. Dette mener vinneren av årets klarspråkpris i staten, som også er den viktigste kilden til slik kommunikasjon; Skattedirektoratet.
Digitalisering, forenkling og bedre innkjøp er viktigst i de politiske partienes programmer for offentlige forvaltning. Men det er også sterk støtte for strengere regulering av antall ansatte og flytting av etater og stillinger til distriktene.
Sosialpsykologen Adam Galinsky sammenlikner målstyring med dop: Det øker motivasjonen og innsatsen, men kan også forårsake en rekke bivirkninger.
Norge gjør det svært bra i en internasjonal undersøkelse av bruken av tjenestedesign i offentlig sektor. Vi er langt framme i modenhet i bruk av denne metoden for utvikling av offentlige tjenester.
