Tidsskrift for politikk og forvaltning
To sentrale jurister tar oppgjør med Stortingets styring av regjeringen. I siste nummer av Stat & Styring sier blant annet regjeringsadvokaten at regjeringen må vurdere om den har plikt til å etterleve alle vedtak Stortinget gjør.
Solberg-regjeringens egen liste over forenklingstiltak viser frem mye større besparelser for næringslivet enn for det offentlige.
Store reformer blir ikke så godt utredet som de burde, på grunn av politiske hensyn. Dette var en av flere åpenhjertige uttalelser fra topplederen i Justis- og beredskapsdepartementet på en konferanse nylig.
Musepiss. Dyr og mislykket. Dette var noen av nøkkelordene som ble hørt da evalueringsbransjen møttes denne uken
Det er bedre å legge fram politisk uspiselige forslag som irriterer statsråden, enn å sminke forslag slik man tror statsråden vil ha dem. Det er en av påstandene i en artikkel av en tidligere toppbyråkrat i regjeringsapparatet.
Regjeringens store jakt på tidstyver inspirerte mange byråkrater, men fant ikke så mange tidstyver. Det viser en fersk evaluering av tidstyvprosjektet, som skulle være et av regjeringens viktigste virkemidler for å gjøre byråkratiet mindre byråkratisk.
Jernbanereformen er en politisk triumf, kommunereformen er en delvis suksess, mens politireformen er blitt til uten å debattere et viktig kjernespørsmål.
Staten er blitt for stor og den tar markedsandeler fra private aktører. Dette er hovedpåstanden i teknologi-industriens angrep på offentlig sektor. Så er spørsmålet om påstanden stemmer.
Den utskjelte byråkratiseringen er bra opp til et visst punkt. Det punktet har engelske forskere funnet. Det trengs færre byråkrater enn mange mistenkte, men kanskje ikke få nok for andre.
Forholdet mellom statsråder og embetsverk kan være preget av både motstand og beundring. Tidvis motstand mot politikernes ideer og hyppig beundring for embetsverkets kompetanse. Men hva skjer hvis motstanden blir for stor og beundringen blir til irritasjon?
