Fagfolkenes makt og avmakt

Koronakrisen har vist i hvor stor grad den politiske kontrollen over faglige råd dominerer de tilstandene vi lever i nå. Hvilke strategier kan egentlig fagfolk egentlig følge for å legitimere sin virksomhet i en tid med sterk politisk styring?

Hvor dypt stikker distriktsopprøret?

Motstanden mot sentralstyrt politikk er nå en av de sterkeste tendsene i norsk politikk. Innflytelsen til de spontane, men velorganiserte motstandsbevegelsene mot blant annet vindkraft og bompenger vil prege politikere og byråkrater i lang tid.

De (u)følsomme byråkratene

Byråkraters følelse for hva som er politisk gangbart blir sannsynligvis kritisert like ofte som den blir hyllet. Hvis den  politiske følsomheten er for sterk, kan det indikere feighet. Er den for svak, kan mye arbeid være forgjeves.

Kriserammede byråkrater

Noen ansatte i regjeringsapparatet er mer rammet av klimakrisen enn andre. De sitter med ansvaret for det som er blitt omtalt som et unikt norsk bidrag til å løse verdens klimautfordringer.

Kan det bli for mye innovasjon?

Noen mener at det nå snakkes for mye om innovasjon i offentlig sektor. Men det blir sannsynligvis ikke mindre snakk om det framover, når en ny stortingsmelding om dette temaet kommer. Men kanskje det går an å snakke mer nøyaktig, eller ærligere om det?