Byråkrater er også mennesker

Internasjonale trender

Regjeringene i de utviklede landene er altfor dårlige til å sjekke om deres regler og reguleringer fungerer.  Og byråkrater bør innse at de også er mennesker.

Organisasjonen som forsyner godt utviklede land med gode råd, OECD, singer svøpen hardt i sin siste oversikt over hvordan det står til med det byråkratiske håndverket som velutviklede lands regjeringer  styrer over. Vekk fra regulèr og glem Regjeringer må komme seg bort i fra den tradisjonelle holdningen om at regler og reguleringer er noe man lager, for så å glemme, skriver OECD i rapporten Regulatory Policy Outlook 2021. Regjeringene må også opparbeide seg bedre kapasitet til å forutse kriser, slik som Covid 19. Det må investeres i ferdigheter og ressurser til å se hvilke kriser som kommer og hvordan deres konsekvenser kan dempes. Pandemien har ifølge OECD vist at når folk blir hørt i forbindelse med innføringen av nye reguleringer, er det også større sjanse for at de vil følge de reglene som blir innført. Åpne prosesser Denne erfaringen leder OECD til å anbefale en langt mer åpen prosess i forbindelse med høringer av nye lover og regler. De skriver i rapporten at bare 1/4 av OECD landene har rutiner for å inkludere borgere, sivilsamfunn og næringsliv i slike prosesser. OECDs rådgivere går fundamentalt til verks og mener at regjeringer trenger en fullstendig omstart av sin reguleringspolitikk, som jo egentlig er politikk for metodene å gjennomføre politikk med. Her mener OECD at myndighetene i medlemslandene, som er de velutviklede landene i alle verdensdeler, er altfor opptatt av skatt og utgifter. Videre at hevder de at verktøyene for å regulerere rammene for samfunnet er underutviklet, og at de konvensjonelle modellene for menneskelig atferds gir politikere og  byråkrater veldig begrensede muligheter for å iverksette sin politikk. Utredning som rettferdiggjøring Om tendensen til å regulere og glemme sier OECD at det er altfor lite konsekvensutredninger av foreslåtte politiske tiltak, og at disse utredningene ofte bare brukes for å rettferdiggjøre løsninger som allerede er politisk bestemt. Denne tanke- og handlemåten står i motstrid mot alt en konsekvensutredninger skal innebære, nemlig en rigorøs prosess som foregår paralellet med politikk-utvikling. En prosess som skal veie fordeler og ulemper av flere alternativer, ikke bare det alternativert som politikere har bestemt seg for. OECD understreker at en utvidet høringsprosess er helt nødvendig (indespensable) for å etablere en kultur med gjensidig tillit. Slike høringer må skje ofte, kontinuerlig og tilstrekkelig tidlig i prosessen. Høringer gjort på denne måten kan gi verdifult innsyn i hvordan samfunnets aktører vil regulere på forslag. De må ikke bare oppfattes som en klageprosess, men også som en mulighet til å finne løsninger. Få bort slagg Organisasjonen som har enorm innflytelse verden over, bruker  ordet slagg for å beskrive de administrative byrdene som regjeringene pålegger brukere i altfor mange sammenhenger, f.eks. i forbindelse med bruken av offentlige tjenester. De anbefaler derfor one-stop-shops for de fleste offentlige tjenester, altså en eneste inngang eller kontaktpunkt til staten og kommunene. Ikke minst er organisasjonen opptatt av at man må komme bort fra dem administrative refleksen å regulere alt som ser ut som det kan kreve litt assistanse fra mynidhgetene. De anbefaler i steden:"Using approaches such as outcome-oriented regulations, co-regulations, standard-setting or leaving space for self-regulation has to become more common in order to permit more flexibility in response to the fast-pace of technological changes." For kritikerne av organisasjonen kan dette nok se ut som en bekreftelse på den neo-liberale holdningen til statlige reguleringer som de alltid har mistenkt organisasjonen for å stå for. Men da har de nok ikke sett alle de andre forslagene OECD har for å få regulering til å være mer effektiv. For er det noe denne organisasjonen vil så er det at statlig styring skal være mer effektiv, altså at det skal bli mer stat. Mer menneske-kunnskap Og en av de viktigste lærdommene de vil inprente hos regjeringer og byråkrater er at man må lære seg å forstå menneskelig oppførsel. Og man må forstå denne på basis av de kunnskapene som er utviklet gjennom de atferdsvitenskapelige kunnskapene som er blitt forsket fram gjennom mange tiår. Den første lærdommen er at også myndigheter er offer for de samme atferdsfellene som vanlige mennesker. Man feilvurderer kunnskap, risiko og løsninger. Det fører til feilregulering, overregulering eller mangelfull regulering. Man bør også lære seg det grunnleggende funnet fra atferdsforskningen at mennesker ikke vurderer gevinst og tap likt. Tap vurderes som langt mer alvorlig. Dette betyr at evnen og lysten til å ta sjansen på gevinst blir overdøvet av for frykten for å tape. Dette har betydning f.eks. i vurderingen av lysten til å investere eller  til å delta på et mer fundamentalt nivå. Smart støtte For å få til en overgang til mer atferdsbasert regulering må regjeringsapparatene støtte de regulerende myndighetene på minst fire punkter.

• Oppmerksomhet: hindre kognititve barrierer og sløvhet gjennom bruk av påminnelser og default-løsninger:
• Tro: Støtte regulerende myndigheter i motivasjonen til å bruke atferds-verktøyene ved å oppdatere dem på effekten av verktøyene, og risikoene ved å ikke bruke dem
• Valg: Støtte etatenes valg av verktøy gjennom å hindre gruppetenkning og passe på en mangfoldig sammensetning av team og deliberasjon-strukturer
• Besluttsomhet: Oppmuntre til bruk av verktøyene ved å bygge ned barrierer som perverse insentiver og antatt mangel på autonomi.

  Vil du kommentere denne artikkelen? Kontakt oss på redaksjonen@statogstyring.no