Departementenes navn

Betydningen av navneskifter

Hadja Tadjiks departement skiftet navn, og politisk retning. Foto: Lotte Brudevoll, AID

Hvis vi ikke visste det før, så er det nå bekreftet. Endringer i navn på departementer og etater signaliserer politiske endringer.


Støre-regjeringen har ikke gjort mange endringer på navnene til departementene den overtok fra Solberg-regjeringen. Men to navn har gjennomgått en tydelig endring. Arbeids- og sosialdepartementet er blitt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet er blitt til Kommunal- og distriktsdepartementet.

Det siste departementet er også det som opp gjennom historien som sannsynligvis er blitt omdøpt flest ganger. Det har vært Administrasjonsdepartementet, Forbruker- og administrasjonsdepartement, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Moderniseringsdepartementet, og Kommunal- og regionaldepartementet.

Politisk ideologi
Alle mistenker jo at slike navneendringer skal markere politiske skifter fra ulike regjeringer. Slik er det vel i alle land? Men stemmer det eller er det bare en antakelse?

Nå har europeiske forskere bekreftet at det er sammenheng mellom politiske skifter og navneendringer. Det er kanskje ikke overraskende, men forskning fungerer ofte slik. Noen ganger er poenget først og fremst å bekrefte det man forventer.

Forskerne ved universiteter i Nederland, Frankrike og Tyskland, har studert over 17000 navneendringer i departementsstrukturen i disse landene fra 1983 – 2013. De har sammenlignet endringer i navn, med graden av endring i politisk ideologi ved regjeringsskiftene i denne perioden.

Og de finner en tydelig sammenheng mellom graden av endring og navneskifter. De tolker det som at politikere har en sterk interesse i hvordan deres viktige politiske interesser blir reflektert i strukturen i byråkratiet.

Politiker med byråkratisk kontroll
Forskerne mener at dette viser at «… politikere er ikke bare interessert i forhold rundt politisk kontroll og ansvarliggjøring, som det blir beskrevet av tradisjonelle prinsipal-agent teorier for byråkratisk struktur. Også politisk kontroll over byråkratiet er et viktig område for oppmerksomhet fra politikerne.»

Forskerne mener at politikere også er interessert i hvor enheter plasseres i den byråkratiske strukturen. Fordi denne plasseringen kan influere på informasjonsflyten vil politikere ha et våkent øye til den interne strukturen i strukturen som de overtar. De vil endre plasseringen på de enhetene som gir mest politisk tyngde med hensyn på å influere den interne politiske prosessen.

Støre regjeringens flyttinger
Slik sett er flyttingen av Kyst – og miljøavdelingen i Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet og inn i Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjærans portefølje en bekreftelse på dette forskningsfunnet.

Det samme er flyttingen av Integreringsavdelingen i Kunnskapsdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet under Hadja Tadjiks ledelse.

Kilde: Yesilkagit, K., Bezes, P. and Fleischer, J. (2022), What’s in a Name? The Politics of Name Changes Inside Bureaucracy. Public Admin. Accepted Author Manuscript. https://doi.org/10.1111/padm.12827

Scroll to Top