Både stat og næringsliv må rette blikket utover

Det er overraskende at et ønske om bedre samspill mellom offentlig og privat sektor blir oppfattet som et angrep på staten.

Av Håkon Haugli, Abelia

Stat & Styring omtaler 2. juni Abelias årskonferanse som et «angrep på offentlig sektor». Det kjenner vi oss ikke igjen i. Både stat og næringsliv må ha blikket vendt utover. Et godt samspill er avgjørende – og Stat & Styring forflater en nødvendig debatt med sin konklusjon «Staten mot marked. Igjen.»

I mitt åpningsinnlegg – som Stat & Styring viser til – var jeg tydelig på at kunnskaps- og teknologinæringslivet ikke har blikket mot staten for at de skal «hjelpe til» med støtteordninger, erstatte kunder som faller fra eller komme med oppskriften på innovasjon.

Vår tilnærming var en annen: Hvordan kan godt samspill mellom stat og næringsliv utløse grensesprengende teknologiutvikling som gjør Norge i stand til å ta globale posisjoner? Og hvordan kan det offentlige gi rammebetingelser som gjør det mulig for kunnskaps- og teknologinæringslivet å bidra med to – ikke uvesentlige – ting: Å øke statens inntekter og å redusere statens utgifter.


Bærebjelke

Samspill mellom stat og næringsliv er en av bærebjelkene i den norske samfunnsmodellen. På sitt beste er det offentlige en glitrende partner for næringslivet og en driver av grensesprengende teknologiutvikling. Det finnes mange eksempler på at «den norske propellen» virker, og at norsk næringsliv – i motsetning til hva Stat & Styring ser ut til å tro – faktisk har blikket fast rettet mot globale markeder:

Utviklingen av olje- og gassektoren etter det første funnet på Balderfeltet i 1967 er kanskje det beste eksemplet. Men det finnes mange andre. Når du snakker i en mobiltelefon, overføres samtalen i et radiosystem som i stor grad er utviklet av SINTEF og Televerket. Det er norskutviklet teknologi på dypt hav, i verdensrommet og i det meste av det som ligger mellom. Norsk kreftforskning er i verdensklasse. Norge eksporterer selvsagt offshoreteknologi, men også helse- og velferdsteknologi, læringsteknologi, energistyringssystemer, landingssystemer for fly – og en rekke andre produkter og tjenester som har oppstått i møte mellom offentlige og private interessenter.

Mariana Mazzucato har skrevet om samspillet mellom stat og næringsliv, men er ingen enøyd planøkonom. Hun mener staten kan gjøre langsiktige investeringer i forskning og teknologiutvikling – som næringslivet så videreutvikler og introduserer i globale markeder.


Mulighetenes sektorer

Hvor ligger så mulighetene i dagens Norge?

Havet. Norge har allerede sterke kompetanse- og teknologimiljøer, og verdens behov for mat, energi og mineraler fra havet vil øke.

Energi. Vann-, sol-, vind- og bølgekraft er ikke lenger «alternativ» energi. For første gang siden den industrielle revolusjon, hadde Storbritannia nylig en hel dag uten behov for kullkraft.

Helse. Hvis vi utvikler helse- og velferdsteknologiske løsninger for egne behov, legger vi samtidig grunnlag for fremtidig bærekraft i offentlige budsjetter – og for en stor eksportnæring.

Transport. Norge skal gjøre milliardinvesteringer i vei, jernbane og luftfart. Det gir mulighet til å utvikle Norge som «testlab» for løsninger som kan eksporteres.

Det er to fellestrekk ved disse sektorene: 1. Norge har et godt utgangspunkt, og 2. Uansett hvilken ideologisk merkelapp man vil sette på seg selv, vil det offentlige ha en sentral rolle. Kunnskaps- og teknologiutvikling av betydning vil være tilnærmet umulig uten et godt samspill mellom stat og næringsliv.


Garantist

Hvis samspillet skal fungere godt må staten utøve sine ulike roller på en måte som fremmer, ikke hemmer næringsutvikling. Der staten er eier, finnes det omforente og tydelige prinsipper for hvordan myndighetene skal opptre. Noen tilsvarende prinsipper finnes ikke på områder der staten er markedsaktør. Staten kan være garantist for et velfungerende næringsliv gjennom fornuftig regulering og håndhevelse. Men staten kan også være en uforutsigbar premissleverandør eller – i verste fall – en direkte konkurrent på helt ulike vilkår.

Som sentral debattarena for spørsmål av prinsipiell betydning for nettopp samspill mellom stat og samfunn, hadde vi ønsket oss et engasjement fra Stat & Styring rundt hvordan rollene bør være. Å forsvare staten mot «angrep» fra næringslivet, kan Stat & Styring overlate til andre. Det er mange nok som møter debatt om samspillet mellom stat og næringsliv med slagord.