Årets topp 10 forvaltningsnyheter

Her er de 10 viktigste forvaltningspolitiske nyhetene fra 2015. På topp ligger forvaltningsdirektorat med ny makt, samordning av innvandringssektoren og jernbanereform.

Nye Difi

En stor evaluering av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) konkluderte med at direktoratet ikke har klart å være premissleverandør for omstilling i staten, i hovedsak fordi Difi har få og for myke virkemidler. Nå styrkes direktoratet betydelig. Det gis langt klare prioritering av kjerneområdene digitalisering, offentlige innkjøp og ledelse. Fra nyttår opprettes Statens innkjøpssenter og nytt Digitaliseringsråd, begge underlagt Difi. – Nye Difi blir spydspissen i regjeringens moderniseringsarbeid, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H).

Statens innkjøpssenter får ansvaret med forenkling og samordning av statens årlige innkjøp på 160 milliarder. Det innføres bl.a. obligatoriske rammeavtaler for kjøp av varer og tjenester. Digitaliseringsrådet  er regjeringens løsning på de enorme budsjettoverskridelsene til statlige IKT-prosjekter. Rådet får i oppgave å kvalitetssikre IKT-prosjekter på mellom 10 og 750 millioner. Det er imidlertid bare en anbefalt, men frivillig ordning.

Dermed har Ingelin Killengreen klart å gjennomføre noen av de viktigste målsettingene hun satte seg, før hun viker plassen for en ny direktør, som skal tiltre i løpet av 2016.

Ny innvandrings- og integreringsminister

Sylvi Listhaug (Frp) er utnevnt til statsråd i Justisdepartementet med ansvar for innvandring og integrering. Statsministeren begrunnet nyvinningen med migrasjonskrisen i Europa. Regjeringen må øke den politiske kapasiteten til å håndtere økt innvandring og integreringen av disse. Justisdepartementet er blitt for stort for en minister. Listhaug får derfor ansvaret for Innvandringsavdelingen i Justisdepartementet og Integreringsavdelingen i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Dette inkluderer UDI og UNE, som er tildelt hundrevis av midlertidige nye saksbehandlerstillinger.

Jernbanereform

Regjeringen har foreslått en fullstendig reorganisering av norsk jernbanesektor. Nøkkelordet er konkurranse. Staten skal fortsatt være i kontroll, men ulike togselskap skal konkurrere om retten til å drive togtilbudet i seks til åtte ulike geografiske områder.

Nøkkelaktører som Jernbaneverket og NSB reorganiseres for å sikre konkurransen i det nye togmarkedet. En del av Jernbaneverket skilles ut og opprettes som et eget Jernbanedirektorat, med ansvar for langsiktig planlegging og koordinering. En annen del videreføres som et statsforetak med hovedoppgave å drifte, vedlikeholde og bygge jernbane. Eiendommene til både Jernbaneverket og NSB overføres til dette foretaket. Alt av togmateriell og verksteder overføres fra NSB til et eget AS. Samferdselsdepartementet har varslet at de kommer til å vurdere muligheten for et sektorovergripende transportdirektorat for vei og jernbane.

Nytt Direktorat for e-helse

Norges nyeste direktorat opprettes 1. januar 2016 og får ansvar for styring, gjennomføring og forvaltning av nasjonale IKT-prosjekter. Direktoratet for e-helse utgår av divisjon for e-helse i Helsedirektoratet og skal samordne og digitalisere en helsesektor preget av teknologiske skandaler og IKT-systemer som ikke snakker sammen. Christine Bergland blir leder for det nye direktoratet, som lokaliseres i Oslo.

Nytt regelråd

Regjeringen ved Nærings- og fiskeridepartementet har etablert et uavhengig regelråd som skal sjekke at offentlige reguleringer er godt nok utredet. Dette er en nyskaping i norsk politikk som kan bli veldig viktig fremover. Effekten av det nye rådet vil være at nye lover og regler blir bedre forberedt før Stortinget og forvaltningen skal vedta dem. Målet er å redusere risikoen for at bedrifter blir pålagt unødvendig tyngende regler, noe aktører som NHO har etterlyst i flere år. Regelrådet møtte imidlertid stor motstand, spesielt fra Samferdselsdepartementet, slik vi skrev om tidligere i år.

Gjennomgang av Forvaltningsloven og Tjenestemannsloven

Forvaltningsloven er som Bibelen for alle som jobber med saksbehandling. Men loven har ikke vært revidert på 40 år, til tross for fremveksten av teknologisamfunnet og storstilte endringer i norsk forvaltning. Derfor oppnevnte regjeringen like godt et eget utvalg som skal revidere hele loven, under ledelse av professor Inge Lorange Backer. Utredningen er klar i 2018 og kan få store virkninger på saksbehandlingsprosessene i norsk forvaltning.

Et annet utvalg som vil bli merket på kroppen av statens tjenere er Tjenestemannslovsutvalget, som overrakte sin rapport til regjeringen 18. desember.

– Jeg har lyst til å pakke inn rapporten og legge den under juletreet, sa statens personaldirektør Gisle Norheim til Aftenposten. Et enstemmig utvalg forslår kraftig innstramming i statens mulighet til å bruke midlertidige ansettelser. De vil beholde Tjenestemannsloven som regulerer arbeidstakere i staten, men harmonisere den med Arbeidsmiljøloven. Både Jan Tore Sanner og fagbevegelsen ser ut til å ha fått det de ønsket seg til jul!

Veireform

Regjeringen har opprettet et eget veiselskap som skal sørge for bedre, raskere og billigere veiutbygging i Norge. Regjering og Storting har lagt 130 milliarder på bordet de neste 20 årene for at det nye selskapet skal planlegge, bygge og drifte syv store veiprosjekter. Det nye veiselskapet skal sette ut i livet Høyres og Fremskrittspartiets drøm om offentlig-privat samarbeid (OPS) i veisektoren, men de som håpet at nytt veiselskap i seg selv skulle føre til mer penger til vei, blir nok skuffet: 100 milliarder tas over statsbudsjettet og 30 milliarder over bompenger, og alt skal skje innenfor handlingsregelen for bruk av oljepenger.

Nytt regjeringskvartal

Bomben som gikk av 22. juli 2011 førte til betydelige ødeleggelser på norske departementer. Arbeidet med å gjenreise regjeringskvartalet er i gang og Statsbygg lanserte i høst planene for kvartalet (Bildet)

– Det nye regjeringskvartalet skal bli klimavennlig, moderat og uten store bygg som skygger for Høyblokken.

– Det blir en stor park utenfor Deichmanske bibliotek. Statsbygg vil ha et minnested etter 22. juli i det nordvestre hjørnet av regjeringsparken.

– Det planlegges for 5700 arbeidsplasser. Hver ansatt får et bruttoareal på 23 m², som er lavere enn de tillitsvalgte ønsket seg.

Etter opphetet debatt ble det i fjor vedtatt at Høyblokken bevares, mens Y-blokken, S-blokken og R4 rives. Y-blokken, som tidligere huset Kunnskapsdepartementet, kom i desember i svært gjevt selskap. På listen over Europas 14 viktigste truede kulturminner sidestilles den med lagunen i Venezia og justispalasset i Brussel

Statlige lederlønninger foreslås endret

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) endrer retningslinjene for lederlønningene i staten. Lønningene kobles til om lederen når målene for virksomheten. Sanner vil med andre ord innføre en «konsekvenskultur» der han kutter lønnen til dårlige ledere. Dagens ordninger med etterlønn og retrettstillinger innstrammes betydelig. Du blir ikke lenger automatisk spesialrådgiver med millionlønn når du går av som toppleder for en statlig virksomhet. Målet med endringene er å trekke til seg bedre ledere.

Nye oppgaver til kommunene

Regjeringen ville ha en massiv overflytting av oppgaver til Kommune-Norge. Stortingsmeldingen var ambisiøs. Regjeringen ønsket også å gi kommunene mer ansvar for alt fra rehabiliteringstjeneste og psykiatriske tjenester til arbeidsmarkedstiltak, videregående skole og kollektivtransport. Stortinget gikk inn for  å overføre blant annet tannhelsen, men videregående, psykiatriske sentre og kollektivtransport bare til de største kommunene, og på visse vilkår.