Åpner for to nye direktorat

Direktoratet for forvaltning og Ikt åpner for å splitte seg selv i to nye direktorat. Dette kommer fram i svaret som Difi har utarbeidet på bakgrunn av en evalueringsrapport fra to konsulentselskaper.

I utredningen fra konsulentfirmaene som ble levert i januar, konkluderes det med at Difi i for liten grad fungerer som en strategisk pådriver for utvikling av offentlig forvaltning, men at direktoratet har klart å gjennomføre konkrete oppgaver tildelt av departementet på en god måte. Utrederne mente speiselt at Difi ikke hadde klart å ivareta rollen som et organ for utviklingen av samordning mellom de ulike sektorene i offentlig forvaltning. Rapporten som ble skrevet på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet viste også til at det var klare mangler i mulighetene for å skape synergieffekter mellom de ulike fagområdene som er lagt til Difi.

Les om konsulentenes rapport: Mangler «trøkk»

Kritisk til konsulentene

Nå har Difi levert sitt svar på rapporten til KMD. Der er det mange argumenter for at direktoratet bør splittes i det som kan kalles et digitaliseringsdirektorat og et forvalningsdirektorat. Difi er enig i mange av konsulentrapportens vurderinger, men har også en del innvendinger. Difi mener at det er viktig å levere på små oppgaver fordi det legger grunnlaget for å ta en mer strategisk posisjon. De mener at begrepene pådriver og samordningsoppgaver som brukes mye i rapporten, er dårlig definert. Difi mener også å kunne påvise at det er bedre koordinering i offentlig sektor nå enn før Difi ble etablert.

Når det gjelder de foreslåtte løsningene er Difi enig med konsulentene i at det må være mer fokus på å:

– Avgrense og konsentrere Difis kjernevirksomhet

– Styrke Difis faglige relevans og nytte

– Gi Difi sterkere virkemidler

Fordelen er også en ulempe

I svaret på utredningen skriver direktør Ingellin Killengreen i Difi at det er to mulige måter å svare på utfordringene som rapporten beskriver. Den ene måten er å beholde et samlet Difi som videreutvikler kjernevirksomheten ved å tilføre større myndighet og mer kompetanse. Dette kan blant annet skje ved at direktoratet får  en sterkere og klarere rolle i offentlige utrednings- og utviklingsprosekter, og ved å overføre ansvar og folk fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og fra Direktoratet for økonomistyring.

Denne løsningen vil kunne styrke forvaltningspolitikken, herunder ledelse, organisering, digitalisering og offentlige anskaffelser. «Dette er hovedargumentet for å beholde et samlet Difi», skriver Difi.

Men samtidig omtaler brevet denne løsningen også som en del av det problemet som ble skissert i konsulentrapporten. Difi vil da ha et bredt spekter av oppgaver, og spekteret vil kunne bli enda bredere hvis denne organiseringen og oppgaveporteføljen videreføres. Her kritiserer Difi konsulentrapporten for å ha lagt for stor vekt på at synergieffekter først og fremst kan oppnås innenfor samme organisatoriske enhet, og ikke i samarbeid mellom selvstendige organisasjoner.

 Digitaliseringsdirektorat

I beskrivelsen av den andre løsningen, nemlig en splittelse av Difi, brukes det mer plass på å beskrive fordelene enn ulempene ved en todeling: «De nærmeste årene vil det være helt nødvendig med en særskilt satsing på utvikling og styring av digitalisering av offentlig sektor.»

Og: «Det kan være en fare for at den sterke oppmerksomheten som dette feltet nødvendigvis må få, kan føre til at det innenfor et Difi etter dagens modell, blir for liten oppmerksomhet og innsats rettet mot de øvrige og ikke mindre viktige ansvarsområdene.»

Hvis en deling blir resultatet mener Difi at det er en forutsetning for den skal bli vellykket at «også de forvaltningspolitiske oppgavene får tilstrekkelig tyngde i en ny organisering. Disse oppgavene kan organiseres i et nytt direktorat. Overføring av oppgaver fra DFØ og Arbeidsgiverpolitisk avdeling i KMD kan bidra til å gi et slikt direktorat økt tyngde. Våre forslag om utvikling av en analyseenhet, områdegjennomganger m.m. vil fortsatt være viktige virkemidler som sikrer at hele bredden i forvaltningspolitiske problemstillinger settes på dagsorden.»

Også anskaffelser vil passe godt i det forvaltningsdirektoratet som her skisseres, mener Difi. «Det blir stadig viktigere for offentlige virksomheter å være en god bestiller av tjenester, og anskaffelsesfaglig kompetanse blir dermed stadig viktigere for vellykket konkurranseutsetting og dermed for offentlig tjenesteproduksjon.»