Håp og frykt om tillitsreformen

Den kommende tillitsreformen vil føre til at de som arbeider i offentlig sektor må stille seg selv store og fundamentale spørsmål. Lederne må stille spørsmål om de tåler å miste makt og posisjon. Poltikerne må stille spørsmål om hvor stor denne reformen egentlig skal bli 

I siste nummer av Stat & Styring dekker vi tillitsrefromens dilemmaer fra flere sider.

Konsekvensene av tillit

Kommentator Aslak Bonde trekker fram det helt fundamentale i forholdet mellom ansvar og tillit. Hvis man skal gjøre seg fortjent til tillit, må ikke dette også føre at man tar konsekvensene av dette ansvaret?

“Dersom ledere og ansatte i forvaltningen skal få mer tillit, får de nødvendigvis også mer ansvar. Da øker behovet for å tenke igjennom hvordan ansvar skal plasseres, og hvordan det skal gjøres gjeldende. Trenden nå er at ledere tar ansvar for en skandale ved å bli på post og å se etter læringspunkter. Årsakene til at det er blitt slik, er lett å finne, men konsekvensene blir ytterst sjelden diskutert.

Bonde går inn på et eksempel med to toppledere som var øverste ansvarlige i en organisasjon under en stor katastrofe, men som etterpå ble forfremmet.

“Spørsmålet som sjelden blir stilt, er om det har noen konsekvenser at de formelt ansvarlige blir forfremmet i stedet for å bli sparket. Har det noen betydning for disse ledernes troverdighet som sjefer nå? Betyr det noe for tilliten? Og hva med det preventive aspektet? Frykten for å bli sagt opp i all offentlighet er blitt sett på som et ris bak speilet for ledere. Det skal holde deres aktpågivenhet oppe. I hvert fall var det slik man så på det tidligere.”

 

Motstand ovenfra

Professor Tom Eide skriver at tillitsreformen trolig kommer til å møte motstand fra lederne i offentlige virksomheter. Men ikke først og fremst fordi de er redde for ansvar, men for noe annet.

“Motstand mot endring i organisasjoner er et velkjent fenomen, og forskningen er omfattende. Mye av forskningen handler om medarbeideres og mellomlederes motstand og hvordan slik motstand kan overvinnes ved hjelp av ulike strategier. Det er imidlertid liten grunn til å forvente motstand mot en tillitsreform fra medarbeidere i førstelinjen og deres nærmeste ledere. Disse vil få økt tillit og frihet til å bruke seg selv i jobben, samarbeide på tvers og oppfylle samfunnsmandatet. Vi vet også at for medarbeidere i offentlig sektor oppleves nettopp dette som viktig, meningsfullt og motiverende. I forskningen har det vært mindre oppmerksomhet på lederes motstand mot endring, til tross for at organisasjonsforskningen også viser at nettopp topplederes motstand mot endring og tilpasning til nye situasjoner kan være en viktig medvirkende faktor når suksessbedrifter mislykkes i neste runde (note 8).

En tillitsreform i offentlig sektor vil trolig møte sterkest motstand ovenfra, skriver Eide. Men fra hvem og hvorfor?

 

Enorm skrittvis reform

Tillitsreformen kommer til å måtte gjennomføres skrittvis, det er politikere fra de tre partiene Ap, SP og SV enige om i et intervju med Stat & Styring.  Arbeiderpartiets stortingsrepresentant  Stein Erik Lauvås var en av dem som arbeidet fram opposisjonens vedtak om en tillitsreform i den forrige Stortingsperioden. Han svarer slik på spørsmål om hvordan reformen kan gjennomføres.

– Vi skal ikke si at alt iverksettes 1. januar 2022 eller 2023. Vi skal ta dette steg for steg. Noe kan innføres raskt, mens noe er mer komplisert. Vi er opptatt av at vi skal begynne raskt og gjennomføre i den takten og det tempoet som er mulig. Samtidig skal vi gjøre det ordentlig. Vi får se hvilke utfordringer vi støter på. Vi skal ikke kaste blår i øynene på folk og si at reformen er ferdig 1. juli 2022. Det vi sier, er at dette er en av de viktigste reformene våre. Vi skal starte jobben umiddelbart og gå bredt ut.

– Hvordan vil tillitsstyring se ut i praksis?

– Jeg tror at en tillitsreform i praksis er å rett og slett gi de folkene som skal løse oppgaven, tillit til at de gjør nettopp det. Min erfaring er at når man blir vist tillit, så er det også mer motiverende å gå på jobb. Du er trygg på at noen stoler på deg, og arbeidsdagen blir triveligere.

– Hvordan skal ledere følge med på jobben som gjøres og følge opp de ansatte? blir Lauvås spurt. Svaret kan du lese i tidsskriftet.

God lesing!