Det brenner i samhandlingsplattformen

Offentlig sektor har lagt ut på en viktig endringsreise. I dag fremstår vi ofte stykkevis og delt for innbyggere og næringsliv. Det skal det bli slutt på. Strategien “Én digital offentlig sektor” peker ut 7 livshendelser som skal løses, og det kan innebære at organisasjoner må endres, regler må endres, og ansvar må flyttes.

Med livshendelser som utgangspunkt er det forventet at tjenestene skal oppleves sammenhengende og helhetlige for brukeren som står i disse, uavhengig av hvilke virksomheter som tilbyr dem. Med brukerne menes både innbyggere, frivillig sektor og offentlige og private virksomheter. Det betyr at vi må involvere og tenke som brukeren, uavhengig av hvordan forvaltningen er organisert.

Arbeidet med livshendelsene er starten på en ny epoke for offentlig sektor som krever at vi jobber på nye måter og med en arbeidsform der brukerperspektiv, samarbeid, gjenbruk, forankring og styring på tvers er sentralt. Skal vi møte innbyggeren i sin livssituasjon på tvers av stat, kommune, næringsliv og offentlig sektor kan det innebære at organisasjoner må endres, regler må endres, og ansvar må flyttes. Dette høres dramatisk ut, men la meg utdype: Utfordringene de ansvarlige for livshendelsene møter, handler i stor grad om organisering, styring og finansiering. Høres det kjent ut? Vel, de fleste samarbeidsprosjekter støter på disse problemene, og noen har løst de på en god måte. Her kan vi nevne A-ordningen, 0-24 samarbeidet og A-krimsamarbeidet som eksempler.

Hvordan skal helheten i en tjeneste forvaltes?

I livshendelsen Dødsfall og arv er mer enn 50 ulike aktører fra offentlig sektor, privat næringsliv og frivillig sektor en del av livshendelsen. Med denne kompleksiteten er det viktig å bli enige om felles mål, samarbeidet og styringen.

DIGI-UNG-programmet skal levere lett tilgjengelig og kvalitetssikret informasjon, veiledning og tjenester til ungdom, gjennom et helhetlig digitalt tilbud, på tvers av sektorer, som bidrar til mestring og selvhjelp. I arbeidet dukker det opp flere spørsmål som påvirker organisering og ansvar.

Hvordan skal svartjenesten organiseres på tvers av virksomheter? Hvem bør ta kapteinsrollen for, eller eie totaliteten i et økosystem av digitale løsninger som understøtter tjenestetilbudet til ungdommene? Hvordan bør forvaltningsmodellen for drift, forvaltning og videreutvikling av DIGI-UNG økosystemet være? Slike spørsmål vil bli sentrale også for livshendelsene.

Departementene må være samarbeidspartner

Departementene må inngå i samarbeidet om vi skal lykkes. Det er for eksempel et stort behov for å koordinere samarbeid om utsatte barn og unge som overskrider sektorområder og forvaltningsnivåer. I “Overordnet strategi for utvikling av departementsfellesskapet – Gode hver for oss. Best sammen (2021−2025)” er kjernegrupper en ny arbeidsform som skal sikre flerfaglig samarbeid og forankring ved gjenstridige problemer. Kjernegrupper skal ivareta samordnet utvikling og gjennomføring av tverrgående politikk på komplekse områder.  En kjernegruppepilot for samordning av arbeidet for utsatte barn og unge er under etablering.

Regelverksarbeidet må starte tidlig og dekke bredt nok

Tverrsektorielt arbeid påvirker organisering

Regelverksutviklingen er en viktig del av tjenesteutvikling, og kartlegging av behov for regelverksutvikling må skje tidlig i utviklingsarbeidet fordi lovjusteringer tar tid. Når tjenester går på tvers av sektorer vil flere regelverk enn tidligere bli involvert i tjenesten. Regelverk må derfor henge godt sammen og sikre at alle relevante aktører i en livshendelse har tilgang til data som er nødvendig for å lage sammenhengende tjenester. Det juridiske arbeidet må ikke ses på isolert, men må skje parallelt, smidig og sammen med øvrig tjenesteutvikling. Et eksempel på tverretatlig og tverrdepartementalt juridisk samarbeid for å legge til rette for datadeling på tvers av sektorer er da A-ordningen ble etablert. Da ble også A-opplysningsloven innført, der det er regulert hvilke virksomheter som har tilgang til dataene.

Når det gjelder organisasjoner som må endres, trenger jeg ikke å se lenger enn til vår egen virksomhet. Digdir står nå på trappene til en omorganisering der noe av hensikten er å rigge oss bedre for å realisere livshendelser.

Å styre og samordne sammenhengende tjenester er i dag et område under utvikling. Digdir og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) arbeider nå med en veileder på dette området.

 

Har du kommentar til denne artikkelen? Send oss en mail. redaksjonen@statogstyring.no