Stordata presser grensene

«Big data» er i ferd med å skape teknisk revolusjon i offentlig sektor. Mer og bedre bruk av slike data kan gi enorme gevinster for åpenhet og effektivitet, men hvor langt er vi villig til å presse personvernet? |«Big data» er i ferd med å skape teknisk revolusjon i offentlig sektor. Mer og bedre bruk av slike data kan gi enorme gevinster for åpenhet og effektivitet, men hvor langt er vi villig til å presse personvernet?

- Vi har fryktelig mye spennende data, fra Veidirektoratet til Statens Kartverk. Vi ønsker å åpne og dele! Det sier Paul Chaffey, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Han ønsker bruken av såkalte «big data» hjertelig velkommen. Hos Partnerforum  16. oktober varslet han at snart kommer utredningen der regjeringen ber eksperter vurdere om staten har de riktige rammene til å bruke slike data.

Datarevolusjon

Big data, eller stordata, er datasett så store eller komplekse at konvensjonelle metoder for databehandling ikke er tilstrekkelige. Eksempler er helsedata, skattelister, kart og forsikringsregistre. Ekspertene mener mer og bedre bruk av slike data vil føre til store gevinster for offentlig forvaltning:

• NAV, som forvalter en tredel av statsbudsjettet, ser mulighet for enorme besparelser ved å bruke stordata til å oppdage svindel og feilbetalinger.
• Skatteetaten med ansvaret for norsk skatteinnkreving, er opptatt av å oppdage og predikere risiko for unndragelse og omgåelse av skatt.
• Oslo Universitetssykehus og Kreftregisteret ønsker å utvikle individualisert screening for kreft.

De er alle blant partnerne til forskningssenteret BigInsight ved Universitetet i Oslo (UiO) som utvikler metoder for hvordan stordata kan gjøre offentlig sektor og næringslivet mer effektivt.

Stordata på død og liv

Marta Ebbing, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, poengterer for eksempel at under kriser som epidemier er det viktig at data raskt blir tilgjengelig for analyse: - Under svineinfluensa-epidemien skulle man tro det ville gå raskt å koble data, men det tok to år og mange ulike datasett før man fikk analysert om det var trygt med vaksiner. Det var vanskelig å gi gode råd til befolkningen, fordi det tok så lang tid å koble dataene. Ebbing sier balansen mellom åpenhet og personvern er vanskelig, men fremhever likevel viktigheten av streng regulering slik de har i helsesektoren: - Offentlige data kan kun samles inn og brukes av etater med hjemmel i lov og formål.

Datatilsynet – skurk eller helt?

Den teknologiske utviklingen er så rask at lovene sliter med å henge etter. Klarer staten å sikre åpenhet og deling av data, samtidig som personvernet beskyttes? Datatilsynet er muligens enkeltetaten i norsk forvaltning med mest omfattende fullmakter på eget saksfelt. Ikke alle er like fornøyde med de meget strenge kriteriene tilsynet setter for bruk og deling av informasjon. For eksempel NAV skulle gjerne hatt tilgang til brukernes helsedata for bedre å formidle arbeid og trygd. Men Catharina Nes, seniorrådgiver hos Datatilsynet, trekker frem baksiden ved åpenhetstilhengernes optimisme: - Stordata setter personvernprinsippene under press og utfordrer vår autonomi og rett til selvbestemmelse. Enkeltindividet er sårbare overfor staten og store virksomheter. Ta for eksempel skolen, der staten ved å samle inn data over mange år og fra mange ulike kilder – nasjonale prøver, pp-tjenesten, læringsplattformer – kan bygge opp svært nærgående bilder av elever.

Svindlerne

Gisle Hannemyr fra Institutt for informatikk, UiO mener etater som politiet, NAV og skattemyndighetene bør styrkes og få lettere tilgang til stordata. Samtidig sier han det er problematisk at stordata for eksempel kan brukes til å kartlegge folks sosiale nettverk. Dermed kan folk plutselig havne på lister over risikoindivider. Forsker Ingrid Hobæk Haff fra BigInsight ser derimot potensialet: - Det å analysere sosiale nettverk kan være en viktig variabel i modeller for å bestemme risiko for svindel, fordi svindlere ofte omgir seg med andre svindlere. Professor og senterleder for BigInsight, Arnoldo Frigessi, er ikke nådig mot skeptikerne: - Diskusjonen i dag minner meg om diskusjonen på 80-tallet der folk var redde for datamaskiner. Vi kan ikke la redsel hindre fremgang og forskning!