Offentlig kultur hindrer effektivisering

Kulturen i offentlig sektor er sannsynligvis den største hindringen for effektivisering av sektoren. Dette mener sentrale ledere i staten ifølge ny rapport.

Denne kulturen skyldes blant annet lite endringsvillige medarbeidere, men også at ledere ikke er vant med omstillinger som innebærer nedbemanning. Rapporten fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) ble lagt fram på direktoratets Forvaltningskonferanse onsdag. Under presentasjonen av rapporten pekte Difi-direktør Steffen Sutorius på at noe av denne holdningen kommer til uttrykk i formuleringer som at “Vi gjør det ikke slik i staten”. Rapporten er basert på intervjuer med toppledere, mellomledere og tillitsvalgte i departementer, direktorater og virksomheter.

Sosialiseres inn i kulturen
Denne kulturen kommer konkret fram i personalsaker når det er behov for endring: det er vanskelig å flytte medarbeidere fra en avdeling til en annen og liten grad av fleksibilitet rundt bruken av ressurser. Den enkeltes ønsker og behov etterkommes i stor grad og dette går på bekostning av effektiv ressursbruk.

Denne kulturen forsterkes av at nye ansatte fra universiteter og høyskoler raskt blir sosialisert inn i organisasjonen, og av at det i stor grad skjer intern rekruttering til lederstillinger. På denne måten opprettholdes kulturen. “Det er mye kultur i veggene”, sa en av informantene til Difis rapport-forfattere.

Rapporten understreker også at bildet er variert, og at det er virksomheter hvor denne kulturen er svakere enn i andre virksomheter. Dette er et syn som også støttes av de tillitsvalgte fra tjenestemannsorganisasjonene som er intervjuet i forbindelse med rapporten.

Budsjettkutt mest effektivt
Den faktoren som i størst grad fremmer effektivisering er budsjettkutt. I den forbindelse ser Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen som ble innført i 2015 ut til å fungere etter hensikten: “Budsjettkuttene i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen er et viktig insentiv til å tenke innsparing og effektivisering i egen virksomhet”, skriver Difi. “Man kan si at «nød lærer naken kvinne å spinne”.

“Hovedinntrykket er at effektiviseringsreformen oppfattes som et positivt ytre press for å få fart på nødvendig omstilling, og som et konkret varsel om at statsbudsjettet ikke lenger er en «honningkrukke» som alltid åpnes hver gang virksomhetene får nye oppgaver.”

Samlet trykk
Difi anbefaler at det blir mer felles trykk fra sentralt og lokalt hold når det gjelder effektivisering. Det er når departementer og virksomheter trekker sammen at det blir fart på effektiviseringen.

Men dette skjer ikke alltid. Det er for eksempel en konkret målkonflikt at ønskene om effektivisering og politiske avgjørelser om lokalisering av virksomheter trekker i forskjellig retning. Her støter forvaltningsverdiene mot hverandre: lojalitet mot politiske beslutninger versus effektivitet.

 

Foto: Det er mye kultur i veggene i offentlige virksomheter. Foto: KORO. (Statens hus i Vadsø)