Norge på topp i tjenestedesign

Norge gjør det svært bra i en internasjonal undersøkelse av bruken av tjenestedesign i offentlig sektor. Vi er langt framme i modenhet i bruk av denne metoden for utvikling av offentlige tjenester.

Undersøkelsen er foretatt av Service Design Network som er en internasjonal organisasjon for tjenestedesignere, og som har 30000 medlemmer og følgere.

Nettverkets første rapport om utbredelsen og praktiseringen av tjenestedesign er basert på en global undersøkelse blant offentlige ansatte og tjenestedesignere, og dybdeintervjuer med 17 ledere i feltet.

Stor modenhet
Den norske profilen av modenhet viser at vi har kommet langt med hensyn til samarbeidet mellom næringsliv, akademia og offentlig sektor. Vi har også kommet langt mht. koordinering mellom kommuner og lokale initiativ. På alle disse områdene ligger vi langt foran land som Finland, Storbritannia og Nederland.

Norge gjør det også svært bra i rapportens vurdering av myndighetenes støtte til tjenestedesign. Manuela Aguirre som er av ekspertene som er intervjuet i rapporten, er forsker på Arkitektur og designhøyskolen i Oslo (AHO).

Hun sier til rapportskriverne at Norge har et modent økosystem for tjenestedesign. Både DogA (Norsk design- og arkitektursenter) og AHO arbeider med utvikling og utdanning av kompetanse på området, og flere designbyråer har spilt en vesentlig rolle i å utdanne offentlig ansatte i bruken v tjenestedesign.

Les også: Offensive tjenestedesignere

Komplekse problemer
Tjenestedesignerne selv mener at deres metoder kan spille en stor rolle i løsningen av “wicked problems”, altså sammensatte og komplekse problemer som er vanskelige å løse: frafall i utdanningen, fattigdom, sosial ekskludering.

De områdene som spesielt skiller seg ut som fokusområder tror tjenestedesignerne er helse, utdannelse og kommunikasjon. Også ungdom, transport og alderdom er i følge rapporten områder som godt egner seg for tjenestedesign-metoder. Rapporten hevder at tjenestedesign er en kostnads-effektiv måte å styrke virkningene av offentlige tjenester. Det vises til flere eksempler hvor det har langt større effekt å gå dypt inn i brukernes erfaringer med disse tjenestene, snarere enn å basere seg på omfattende tallmateriale som ikke makter å presentere de personlige erfaringene til brukere og medarbeidere.

Metodene som benyttes setter brukerne i sentrum, fokusere på prosesser som støtter folk med å ta avgjørelser i komplekse situasjoner, og sørger for å trekke inn innbyggere og lokalmiljø i prosessene. Disse prosessene er blant annet; observasjoner, empatikartlegging, utvikling av personas (gruppepersonligheter), karlegging av bruker-reiser og visualisering.

Kilde: Service Design Network: Service Design Impact Report: Public Sector, 2016