Svak vekst i antall byråkrater

Økningen i antall ansatte i det sentrale byråkratiet har avtatt de siste årene. Dette kommer fram i en ny rapport. Veksttakten i hvert av de siste tre årene er langt lavere enn de foregående tre årene.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har gjennomgått tallene for antall ansatte i alle departementer og direktorater de siste seks årene.  Rapporten deres viser at den årlige veksten i antall ansatte i sentralforvaltningen var på 3.8 prosent i årene 2009- 2013, mens den i årene 2013-2015 var på 0,5 prosent.  Statistisk Sentralbyrå (bildet) er en av de få etatene som har klarte å redusere staben vesentlig som følge av effektivisering.

Flere oppgaver, flere ansatte

Rapporten fra Difi peker på at hovedårsaken til økningen som tross alt skjer, en vekst på 601 personer i de to første årene av Solberg-regjeringens periode, er at etatene har fått flere oppgaver. Først og fremst er det Helsedirektoratet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Vegdirektoratet og Folkehelseinstituttet som står for økningen.

For Helsedirektoratet og Vegvesenet skyldes store deler av denne økningen en omfattende sentralisering. Helsedirektoratet har overtatt flere underliggende virksomheter noe som ført til flytting av mange hundre ansatte. Vegdirektoratet har sentralisert IKT og regnskapsfunksjoner fra vegkontor over hele landet, og dette har ført til en økning i antall ansatte sentralt. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har fått langt større oppgaver enn tidligere.

Sikkerhet og statistikk

NSM velger også å presentere denne økningen som utelukkende positiv i sin årsrapport for 2015 og presenterer veksten som et firma i medvind ville ha gjort:

“Nasjonal sikkerhetsmyndighet har de siste tre årene vært i sterk vekst. Siden 2012 har driftsbudsjettet økt med over 48 prosent, 74 nye årsverk er på plass, og vi har utvidet virksomheten med nye lokaler i Oslo-området. Veksten fortsatte ikke i like stor grad i 2015. Året er brukt til å fortsette videreutviklingen av NSM for å møte økt etterspørsel og økte forventninger fra samfunnet”

Den etaten som har redusert sin virksomhet kraftigst er Statistisk Sentralbyrå (SSB), som har redusert antall ansatte med 192 de siste seks årene og det er utelukkende som følge av effektivisering. Disse resultatene kan skyldes at byrået har hatt to profilerte økonomer i ledelsen de siste årene, med Hans Henrik Scheel som i fjor overlot lederstillingen til Christine Meyer.

Effektivisering

SSB har ifølge Difi-rapporten valgt å ikke erstatte alle avganger, og de har «beholdt administrasjonen på samme nivå, men denne er endret oppgavemessig. Tradisjonelle oppgaver er effektivisert, byrået har bygget opp områder som prosjekt- og porteføljestyring, internkontroll og gjennomført en massiv satsning på lean for å effektiviser statistikkproduksjonen.”

Effektivisering er en viktig årsak til reduksjon i veksten i antall ansatte også i etater som Husbanken, Utlendingsdirektoratet og Finansdepartementet. Sistnevnte er jo hovedansvarlig for den såkalte Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen som fører til automatiske budsjettkutt for alle departementer og sektorer i tråd med den beregnede produktivitetsutviklingen.

Samfunnsmessig vekst

Om de samfunnsmessige årsakene til veksten sier denne rapporten svært lite, men den sammenligner veksten i befolkningen og antall sysselsatte generelt, med antall byråkrater. I alle årene som er undersøkt, er veksten i antall statsansatte større enn veksten i antall sysselsatte og i befolkningen, bortsett fra ett år: 2014.

Det er først og fremst direktoratene som vokser sterkere enn befolkningen og antall sysselsatte totalt. I departementene er veksten langt svakere enn i samfunnet totalt, med en gjennomsnittlig årlig vekst på 0.3 prosent.

 

Bildet: De to siste lederne i Statistisk Sentralbyrå Hans Henrik Scheel og Christine Meyer  har opplevd en reduksjon i antall ansatte pga. effektivisering.