Dårlige på konsekvenser

Norge er blant de dårligste av OECD-landene i å vurdere konsekvensen av nye offentlige tiltak. Bare tre land gjør det verre enn oss.| Norge er blant de dårligste av OECD-landene i å vurdere konsekvensen av nye offentlige tiltak. Bare tre land gjør det verre enn oss.

Dette kommer fram i OECDs ferske rapport Regulatory Policy Outlook 2015. Dette er andre gang på få måneder at en rapport fra OECD gir Norge bunnkarakter på bruken av forvaltningspolitiske virkemidler. I august var det mangelen på helhetlig styring som ble kritisert. I rapporten skriver OECD at konsekvensanalyser, Regulatory Impact Assesments (RIA), er et helt sentralt verktøy for å sikre kvaliteten på nye lover og reguleringer: Konsekvensutredninger blir av OECD sett på som et fundament for det som kalles evidensbasert politikk, altså politikk som er basert på en eller annen type bevis for at den fungerer. "RIA improves the use of evidence in policy making and reduces the incidence of regulatory failure arising from regulating when there is no case for doing so, or failing to regulate when there is a clear need."

Britene i bresjen

Storbrittania gjør det best på OECDs vurderinger av kvaliteten og omfanget av konsekvensutredninger og er et land som har vært en pionèr i utviklingen av den såkalte evidens-baserte politikken, helt fra Tony Blairs andre statsministerperiode. En rekke forskjellige enheter i den britiske regjeringen driver med evidensbaserte utredninger av ny politikk, og dette er verktøy som David Camerons regjering har fulgt opp helhjertet. En av britenes enkle læreregler er det kreves at to reguleringer med netto besparinger for næringslivet skal fjernes, hvis en ny regulering med netto kostnader skal inn. Flere andre land har innført en litt mildere versjon av dette, med krav om at hvis en regulering skal inn så skal en annen ut. Les mer: Oppskrifter for forenkling

Èn ut og èn inn

Nå kan det se ut som dette kommer sterkere i Norge også. På et seminar i Program for bedre ledelse i staten denne uken sa Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner at han ville at hans medarbeidere skulle spørre seg hva de kunne ta bort av reguleringer, hvis de ville innføre en ny. - Hvis vi skal gjøre noe mer, må vi også spørre om det er noe annet vi ikke bør gjøre. Gjennom disse spørsmålene kan vi få et mindre byråkratisk byråkrati, sa Sanner som understreket at dette ville ta tid, og at det viktigste nå var å skape en kultur for kontinuerlig forbedring i staten. Det er ikke nok at brukerundersøkelser viser at folk er fornøyde med tjenestene, mente Sanner: - Statsforvaltningen har for svak gjennomføringskraft, det er for detaljert styring, det er for dårlig samhandling og vi er for dårlig på brukerorientering.

Tre land bak oss

I rapporten fra OECD kommer det fram at det bare er tre land som er dårlige i å bruke konsekvensanalyser i forbindelse med nye primære lover: Chile, Portugal og Israel. Når det gjelder innføringen av nye underordnede reguleringer (forskrifter etc.) er det 8 land bak oss. Som i tidligere rapporter skriver OECD at Norge må vurdere å innføre et sentralt organ for kontroll av kvaliteten på konsekvensutredninger. Disse bekymringene om kvaliteten på konsekvensutredningene deles av flere sentrale miljøer i det norske byråkratiet. Derfor er det også på trappene en ny utredningsinstruks som skal styrke kvaliteten på de utredningene som blir gjort i forbindelse med offentlige tiltak.