Byråkrat-kutt hjelper ikke

OECD gir liten støtte til tankene om å kutte i størrelsen på byråkratiet for å øke effektiviteten. Bemanningskutt hjelper ikke uten samtidig reduksjon i tjenestetilbudet, men fører bare til lav moral og kompetansesenking blant medarbeiderne.|OECD gir liten støtte til tankene om å kutte i størrelsen på byråkratiet for å øke effektiviteten. Bemanningskutt hjelper ikke uten samtidig reduksjon i tjenestetilbudet, men fører bare til lav moral og kompetansesenking blant medarbeiderne.

OECDs nye rapport om personalforvaltningen i offentlig sektor i de høyt utviklede landene viser at det ble gjort omfattende kutt i de fleste landene i årene etter finanskrisen og fram til 2013. Disse kuttene førte til reduksjon i størrelsen på offentlig sektor, på lønningene og i kompetansen. 64 prosent av medlemslandene har gjennomført moderate eller omfattende kutt i bemanningen. Seks andre land har hatt moderat økning i den offentlige arbeidsstokken, deriblant, Sverige og USA. To land skiller seg ut med høy økning i antall ansatte i årene 2008-2013: Norge og Finland. Norge skiller seg også ut når det gjelder manglende tiltak innenfor personaladministrasjon. Norge og Tyskland er de landene som har gjort minst for å restrukturere eller kutte i arbeidsstokken i disse årene. Disse to landene gjennomført i perioden 2008-13 ikke noen av de åtte tiltakene som OECD har kartlagt: privatisering, desentralisering av ansettelser, støtte til frivillig avgang, oppsigelser, produktivitetsmål, outsourcing, rekrutteringsstopp og ansettelsesstopp ved avgang. Mens alle andre land gjennomførte minst 4 av disse tiltakene, bruke ikke Tyskland og Norge noen av dem. Hele 84 prosent av landene hadde gjennomført ansettelsesstopp i visse perioder, mens 87 prosent hadde brukt rekrutteringsstopp Ikke mer effektivt Og OECD er ikke noen sterk tilhenger av de kuttmetodene som har vært mest brukt i medlemslandene. Organisasjonen skriver at en rekke studier har vist at "de fleste organisasjoner i den offentlige og private sektor ikke har klart å forbedre effektiviteten, produktiviteten og lønnsomheten gjennom nedskjæringer." Tenketanken slår fast at forskningslitteraturen viser at nedskjæringer har negative konsekvenser for lønnsomhet og effektivitet, men mener at det er for tidlig å fastslå hva som blir de konkrete effektene av de kuttene som har foregått i de utviklede landene siden finanskrisen. Nedskjæringer kan også ha negative effekter på motivasjon og moral blant medarbeiderne: "Den tilsynelatende omfattende bruken av denne metoden reiser spørsmålet om den langsiktige kapasiteten og fornyelsen av forvaltningen, spesielt i forbindelse med en aldrende arbeidsstyrke." Kutt i nyrekruttering er organisasjonen særlig skeptisk til. Denne metoden kan føre til problemer med struktur, balanse og kompetanse i personal-basen til forvaltningen, noe som kan ta lang tid å reparere. Reduksjon i tjenester OECD mener at uten en revidering og reduksjon i statens funksjoner, først og fremst i befolkningens rettigheter til offentlige tjenester, vil ikke kutt i bemanningen føre til bedre effektivitet. Det er bare langsiktige strategier som f.eks. utgiftsanalyser fulgt av grunnleggende reformer som kan forsvare bærekraftige bemanningsreduksjoner. Alt i alt mener OECD at flertallet av medlemslandenes metoder for kutt er negative for de ansatte i embetsverket: kuttene fører til lavere motivasjon, mer stress, og senket motivasjon for å jobbe i offentlig sektor. Resultatene av disse kuttene er ifølge OECD at byråkratene er mer stresset og har mindre tillit til både sine organisasjoner og sine ledere. De opplever lavere jobb-glede og engasjement. Men nedskjæringene har ikke ført til økning i etiske brudd som korrupsjon, viser undersøkelsen som den internasjonale tenketanken har gjort. Dette tolkes som et tegn på at verdier og normer for offentlig ansatte spiller en vesentlig betydning fremdeles. Kilde: OECD (2016): Engaging Public Employees for a High-Performing Civil Service. OECD Publishing, Paris.