Blandet suksess for regjeringens reformer

Jernbanereformen er en politisk triumf, kommunereformen er en delvis suksess, mens politireformen er blitt til uten å debattere et viktig kjernespørsmål.

Dette er konklusjoner fra seks sentrale forskeres vurdering av regjeringens reformer.

I siste nummer har Stat & Styring bedt seks forskere om å vurdere tre store reformer, og forskerne gir et blandet bilde av reformenes resultater.

Politiet kommer etter

Politireformen har gitt oss et politi med et nytt bærende element, som egentlig ikke har vært debattert, skriver Christin Thea Wathne, forskningsleder ved Høyskolen i Oslo og Akershus.  Mens det det bærende elementet tidligere var nærhet mellom politi og publikum før det skjedde noe har dette nå endret seg :

– Det bærende elementet med den pågående nærpolitireformen at ny teknologi og mobilitet gir oss et politi når vi trenger det, det vil si når noe først har skjedd.

Jernbanen er politisk

Jernbanereformen vurderer Silvia Olsen og Frode Longva fra Transportøkonomisk institutt som en politisk triumf for regjeringen fordi den viderefører Høyres reformarbeid fra begynnelsen av 2000 tallet. Det betyr ikke nødvendigvis at den er en suksess.

Forskerne mener at jernbanens modell med en sterk politisk styring og privat leverandører er en god hybrid:

– Fordelen med slike hybride løsninger styrt av politiske preferanser, er at de legger opp til en begrenset, tilpasset og pragmatisk blanding av flere reformtyper.

Mange sårbare kommuner

Kommunereformen har ført til en sterkere reduksjon av antall kommuner enn selv de mest optimistiske hadde ventet på forhånd, skriver Jostein Askim, Jan Erling Klausen og Signy Irene Vabo, ved Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Men viktige målsettinger ved reformen er fremdeles ikke oppnådd:

– Flere av de nye kommunene vil ikke oppfylle regjeringens kriterier for ≪robusthet≫. Og reformen løser heller ikke problematikken rundt oppsplittede byområder.