Hvem har råd til å kaste en Picasso?
I Stat & Styring nr. 1-2012 presenteres tre bilder fra Regjeringsbygget, eller Høyblokken som dette bygget vanligvis kalles, fordi vi ønsker å vise hvilke kunsthistoriske verdier som står på spill i diskusjonen om byggets fremtid.
Det mest kjente kunstneriske bidraget i Høyblokken er Pablo Picassos samarbeid med den norske kunstneren Carl Nesjar. Internasjonalt har dette ligget til grunn for Picassos offentlige monumentalkunst, som i dag kan sees i Barcelona, Jerusalem, New York, Paris og Stockholm. Picassos kunst inne i Høyblokken og på Y-blokkens utside, var hans første bidrag i betong til det 20. århundrets internasjonale arkitektur- og kunsthistorie.
Hvem har ansvaret for at denne historien ikke forsvinner ved en eventuell rivning av Høyblokken og Y-blokken? Kan en tilfeldig valgt regjering og dens embetsverk bestemme over universelle verdier som dette? Vil Oslos borgere akseptere at en så unik posisjon i den globale arkitektur- og kunsthistorien går tapt?
Argumentet om at byggene ikke er hensiktsmessige må sees i forhold til hvilken hensikt de har.
Dette er spørsmål som må stilles i sammenheng med utredningene rundt Høyblokkens fremtid. Dette handler ikke om tekniske spørsmål, sikkerhet og om det er plass til nok offentlige tjenestekvinner og menn i dette kvartalet. Det handler om arkitektoniske og kunstneriske verdier som tilhører en hel verden og om respekt for de kunstnerne og den arkitekten som skapte dem.
Argumentet om at byggene ikke er hensiktsmessige må sees i forhold til hvilken hensikt de har. Akershus festning og Oslo rådhus er heller ikke hensiktsmessige i forhold til de krav som stilles til Høyblokken. Det er neppe Folkets Hus på Youngstorget heller. Hvis ikke symboler og offentlig kunst betyr noe, hvorfor kan ikke disse bygningene rives og kunsten inne i dem kastes?
At Høyblokken og Y-blokken ikke har nok plass til utvidelsen av regjeringens maktapparat bør heller ikke tillegges noen betydning i denne sammenheng. Dette er helt underordnet de overordnede verdier som ligger i denne delen av Regjeringskvartalets arkitektoniske og kunstneriske kvaliteter. Bare tanken på at hensiktsmessighet eller plassmangel skulle ha noen betydning for om Høyblokken og Y-blokken skal bevares eller ikke, viser en trist mangel på kulturbevissthet i norsk politikk og forvaltning.
For en nærmere presentasjon av hvilke verdier som her står på spill, se Statsbyggs magasin Åpent Rom nr. 1-2009.
Dette bildet er tatt av Carl Nesjar og viser Pablo Picasso med sine tegninger til kunsten i Høyblokken i hjertet av Oslo. Fotoet er utlånt fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, som for tiden har en nettutstilling av Regjeringsbygget og dets kunst.
