Den vanskelige debatten

Debatten om aktiv dødshjelp har blusset opp her hjemme etter at et britisk ekspertutvalg har foreslått å gjøre medlidenhetsdrap straffefritt. Det skjer to år etter at Stortinget sa nei til å endre Straffelovens bestemmelser om medlidenhetsdrap, såkalt eutanasi.

Fremskrittspartiet (FrP) er splittet, etter at landsmøtevedtaket om straffefrihet for medlidenhetsdrap fikk gjennomgå i opinionen. Men partiledelsen har trolig fremdeles den samme holdningen til spørsmålet. I alle fall finnes forslaget om aktiv dødshjelp i partiets prinsipprogram.

Debatten om aktiv dødshjelp startet for alvor i Norge alt for 15 år siden. En gylden forsommerdag i 1997 gir den pensjonerte legen Christian Sandsdalen den uhelbredelig syke MS-pasienten Bodil Bjerkmann en dødelig sprøyte med morfin og Ketogan. Den tidligere bibliotekaren dør like etter en stille og smertefri død, ifølge Sandsdalen. Ett år etter blir dr. Sandsdalen dømt for å ha forøvet et annet menneskes død. Etter Høyesteretts vurdering blir den aldrende legen likevel å regne som straffefri.

Sandsdalen-saken førte til en sympatibølge for den pensjonerte legen og den sak han kjempet. Venner av Bodil Bjerkmann støttet også Sandsdalen. Få uker før hun døde, undertegnet Bodil Bjerkmann et såkalt livstestamente. Med to venninner som vitner underskrev Bjerkmann et papir som fortalte at hun vil dø i fred, og ikke unødig bli holdt i live med kunstige midler. Testamentet kom fra Landsforeningen Mitt Livstestament - Retten til en verdig død, hvor Christian Sandsdalen var styremedlem.

Tilhengerne av eutanasi bygget gjerne sitt resonnement rundt opplysningsfilosofer som John Locke om enkeltindividets autonomi. Utgangspunktet er at den enkelte har råderett over eget liv.

Sandsdalen-saken ble utgangspunkt for et fornyet engasjement rundt spørsmålet om aktiv dødshjelp. Tilhengerne av eutanasi bygget gjerne sitt resonnement rundt opplysningsfilosofer som John Locke om enkeltindividets autonomi. Utgangspunktet er at den enkelte har råderett over eget liv.

Det er med bakgrunn i tenkningen til liberalister som Locke at en kan forstå det vedtak som FrPs landsmøte gjorde for to år siden om å åpne for aktiv dødshjelp. Motstanderne, det vil si flertallet på Stortinget, mener inntil videre livet skal betraktes som et uavvendelig gode, og at bistand til en annens død skal medføre straffeansvar.

Termen eutanasi, eller barmhjertighetsdrap, kommer fra de greske ordene eu som betyr god og thanatos som betyr død. I den hippokratiske ed tar legevitenskapens far avstand fra barmhjertighetsdrap. Det skjer allerede for snart 2500 år siden. Hippokrates syn på livets ukrenkelighet sto i kontrast til de rådende oppfatninger i den greske og romerske antikken. Stoikerne mente at det var ingen grunn til å opprettholde livet til en som ikke var i stand til selv å ta omsorg for det.

Med kristenretten fikk man igjen et større vern av livet. Vi kjenner alle til skillet som gikk ved Olav den Hellige hva angikk skikken med å sette ut syke barn i skogen for å dø. Men også i andre religioner er livet hellig. I Islam er både selvmord og barmhjertighetsdrap regnet som uakseptabelt. Jødiske teologer har også tradisjonelt vært sterke motstandere av aktiv dødshjelp eller eutanasi.

Kjerneargumentet mot aktiv dødshjelp og assistert selvmord har gjerne vært og er - foruten at livet i seg selv er ukrenkelig - at smerter i seg selv blir en legitim drapsgrunn. Professor dr. juris Erling J. Husabø ved Universitetet i Bergen mener også at det er etisk uakseptabelt å stille opp en tidsmessig grense for hvor kort tid en person må ha igjen for å bli gitt aktiv dødshjelp. Det medfører med nødvendighet at man nedskriver livets verdi for alle mennesker som er i denne siste livsfase. Spørsmålet er hva det vil gjøre med vårt menneskesyn.

Og hva med psykiatriske pasienter som har særdeles smertefulle sykdomshistorier? Kritikere til aktiv dødshjelp advarer mot skråplaneffekten, der stadig nye pasientgrupper kan bli aktuelle kandidater for eutanasi. «Slike regler vil devaluere grunnleggende etiske prinsipper, og vil i sin konsekvens åpne for en videre modifikasjon av de oppstilte kriteriene. Når grensene flyttes, vil det uvegerlig oppstå nye ”gråsoneproblemer”», hevder Husabø.

Husabø viser til Nederland der man stadig diskuterer aktiv dødshjelp til psykiatriske pasienter og til pasienter i koma. I dag er det slik jeg har forstått med visse begrensninger tillatt å yte aktiv dødshjelp til en psykiatrisk pasient såfremt pasienten ikke avviser et realistisk behandlingstilbud (Chabot-dommen 1994). I kjølvannet av åpningen for aktiv dødshjelp for psykiatriske pasienter, er også aktiv dødshjelp ved livstretthet blitt diskutert.

Dersom reglene her hjemme endres i retning av Nederland, kan da en overlege ved et psykiatrisk sykehus ta livet av sin syke pasient dersom vedkommende over tid har insistert på dette, og behandlingsmulighetene er uttømt? Tilhengere av aktiv dødshjelp mener at slik kontrakt mellom lege og pasient må bygge på den lidendes samtykkekompetanse. Men hvem skal avgjøre den lidendes samtykkekompetanse, som gjerne også kan svinge?

Hvordan skal vi kunne vokse som mennesker uten av og til å ha det vondt? Hvilke signaler gir dette for eksempel til unge mennesker som gjennomlever sin første store kjærlighetssorg?

Forestillingen om hva som er et verdig liv styres mye av de diskurser om helse og verdighet som omgir oss. Ifølge WHO helsebegrep er helse å forstå som «en tilstand av fullstendig psykisk, fysisk og sosial velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller lyte». En skal ikke ha lest mye psykologi for å skjønne at en slik definisjon er kontraproduktiv, og at den beskriver et liv med smerter og lidelse som mindreverdig.
For er ikke også smerter og lidelse en del av livet, og har vært det i uminnelige tider. Hvordan skal vi kunne vokse som mennesker uten av og til å ha det vondt? Hvilke signaler gir dette for eksempel til unge mennesker som gjennomlever sin første store kjærlighetssorg? Noen tar i fortvilelsen også sitt eller sin eks sitt liv når lykken forlater dem. Nettopp det er det sterkeste argumentet mot å åpne døren for aktiv dødshjelp i dette vanskelige spørsmålet.